Med Ran søkte Kurosawa tilbake til Shakespeare, en av hans største litterære inspirasjonskilder. Akkurat som da han 30 år tidligere filmatiserte "Macbeth", lagde den 75-årige regissøren også denne gangen en av de mest vellykkede og filmatiske Shakespeare-adapsjonene noensinne. Hovedkilden for Ran (betyr: Kaos) er "Kong Lear", med en vesentlig forandring: I Ran har den aldrende kongen tre sønner, ikke døtre. Men de underliggende motivasjonene er de samme: Når kongen på sin 70 års dag kunngjør at han vil overlate makten til eldstesønnen, Taro, blir den yngste sønnen, Saburo, så rasende at faren ser seg nødt til å forvise ham. Imidlertid viser det seg at Taro og den mellomste sønnen, Jiro, har planer om å uskadeliggjøre faren. Så snart han har overgitt store deler av makten til dem, angriper de festningen hans, og tar faren i bevaring. Sønnenes forræderi kommer som et sjokk på faren, det er ikke til å bære, og gradvis begyner han å miste forstanden. Sammen med narren sin begynner han å vandre formålsløst omkring. Det er da yngstesønnen vender tilbake, fast bestemt på å stanse brødrenes renkespill og forsone seg med faren.

I Ran møter vi en filmskaper som til tross for sin relativt høye alder, befinner seg på høyden av sitt filmatiske mesterskap, og skal man først bruke superlativer som "mesterverk", er Ran farlig nær en slik karakteristikk. De tragiske dimensjonene over Shakespeares drama har funnet en effektiv og grufull filmatisk uttrykksform i den japanske samurai-sjangeren. De skiftende alliansene og forløpet til slagscenene er skildret med en dynamisk bruk kameravinkler og farger, og selve slagscenene, den første vel en time inn i filmen og den andre i selve klimakset mot slutten, er mesterlig orkestrert. Filmen har estetiserte krigsscener, som aldri egentlig er forskjønnende, og med bredt anlagt lerret skildrer Kurosawa kaosets helvete og konsekvensene av det. Ved å endre kjønn på kongens barn, får vi her anledning til å overvære filmens kanskje største skuespiller-prestasjon, den uhyre uttrykksfulle Mieko Harada i rollen som Fru Kade - denne filmens definitive Lady Macbeth. Ellers står både hovedrolleinnehaver Nadadai og transvestitten Peter (visstnok stor stjerne i Japan) for eminente rolletolkninger.