Det sies om folk som bor i storbyer, for eksempel New York, at de ofte tar taxi, selv om de bare skal noen få kvartaler. Hvorfor? Fordi det er en liten pause fra storbyens ståk og larm. Er man heldig får man seg en hyggelig og herlig intetsigende samtale med mytefiguren over alle mytefigurer: taxisjåføren.
Night on earth tar oss med på fem svært så forskjellige taxiturer som alle foregår samtidig. Kl 03:07 GMT åpner fem taxisjåfører dørene for sine passasjerer og danner innledningen til fem helt unike samtaler. I storbyene Los Angeles, New York, Paris, Roma og Helsinki forvandles drosjekupéen til kulisser for et kammerspill fra 90-tallet.

I løpet av sine åtte filmproduksjoner har Jim Jarmusch rukket å oppnå status som en sentral regissør i USA's alternative filmmiljø, ikke minst på grunn av hans evne til å lage en særpreget og annerledes dialog mellom sine karakterer. Med kun et bakspeil å kommunisere gjennom er det dialogen mellom taxisjåfør og passasjer som danner selve rammen for handlingen i Night on Earth.
Jarmusch prøver i de fem episodene filmen består av, å skildre storbyene og menneskene som bor i dem. Men i stedet for å dvele ved bilder av hus, gater og menneskemasser, lar Jarmusch karakterene fortelle. Deres små historier og filosoferinger, deres dialekter og språk, bringer oss straks inn i den atmosfæren filmen ønsker å beskrive. I Los Angeles prøver en casting agent å overtale sin kjederøykende og tyggegummityggende drosjesjåfør om at hun har det som trengs for å gjøre en filmkarriere. I New York prøver den østeuropeiske innflytteren Helmut å manøvrere seg inn til hjertet av Brooklyn, med en snakkesalig afroamerikaner med det megetsigende navnet 'Yo-Yo', som passasjer og fører. Felles for alle historiene er at de handler om kulturkollisjoner. Rik møter fattig. Svart møter hvit. Dystre finner møter enda dystrere finner. Storbynatten er et fenomen vi ofte opplever som nådeløst og voldelig. Men innenfor drosjekupeens lille univers finner vi medmenneskelighet på tvers av kulturelle grenser.
Som i så mange av Jarmuschs filmer sitter vi til slutt igjen med alt annet enn svar. Alt er åpent og siste ord er langt fra sagt. Vi har fått reise jorden rundt og møtt nye mennesker og kanskje, hvis man tenker seg om, har man rukket å bli i hvert fall bittelitt mer klokere på hva livet egentlig handler om.