Landet Italia har en spennende historie. Dette intense og dramatiske folkeferd er preget av historiske epoker med voldsom borgerkrig, splittelse og foræderi, på veien mot å bli republikk. I Italia er den for barnelærdom å regne, historien om patrioten Giuseppe Garibaldi og hans "tusen rødskjorter" som nærmest ene og alene klarte å samle det splittede Italia på 1860-tallet og samtidig sette inn nådestøtet mot feudalismen og monarkiet i landet. Nettopp i disse turbulente år er det forfatteren Thomasi de Lampedusa valgte å legge handlingen til i sin legendariske roman Leoparden. Den følger en siciliansk adelsfamilies tilværelse i periooden 1860-62. Romanen skildre familiens forsøk på å akseptere og innrette seg i et samfunn hvor adelen er i ferd med å miste sin makt. Fyrsten i familien bestemmer seg som fornuftig er, å samarbeide med det tiltredende regimet, og han aksepterer sin nevøs ønske om å slutte seg til Garibaldis tropper. Også sin nevøs giftemål til Angelica Calogero, en handelsmanns datter uten en dråpe adelsblod i årene, går han med på. Likevel må han sloss med tanken på at hans undergang er kommet. Hva vil skje med han og hans familie? Vil den nye tiden ende i like stor urettferdighet som det den ønsker å forkjempe? Lampedusas bok kom ut i 1958 og fire år senere var filmen Leoparden klar, i mesteren Luchino Viscontis regi.

Leoparden er fortsatt kanskje den største og mest minneverdige filmen Italia har laget. Nærmere 40 millioner kroner kostet det å lage den, og det var mange filmpenger den gangen. Storslåtte kostymer og kulisser ble laget med pinefull historisk nøyaktighet. Stjernenavn fra utlandet ble satt på rollelisten. Alle visste at det var er svært ambisiøst prosjekt, men resultatet ble likevel over all forventning. Visconti har gått møysommelig til verks for å gi sin romanfilmatisering et så autentisk som mulig preg og samtidig skape de velkjente "Viscontiske" billedkomposisjonene, fylt av poesi og bevegelse. Regissørens noe overraskende valg av hovedrolleinnehaver, amerikaneren Burt Lancaster, viste seg mot manges forventning og være vellykket. Rollen som fyrsten av Salina, står uten tvil i kontrast til Lancasters mange amerikanske helteroller, men hans prestasjoner i Leoparden ga ingen grunn til å mistenke ham for å være på galt kontinent. Leoparden vant gullpalmen i Cannes i 1963.