Dette er Monsieur Hulots andre opptreden på lerretet, han dukket første gang opp som notorisk feriesabotør noen år tidligere. Mens Tati den gang lagde en komedie blott til lyst, har Min forunderlige onkel en både mer humanistisk touch og en iboende kritikk i seg.

Hulot er onkelen som ikke helt passer inn i den ultra modernistiske verdenen hans søster og hennes mann lever i. Her er det fjernkontroller for porten, garasjen og ikke minst - springvannet. Huset deres inneholder en katalog av de dummeste og styggeste high-tech funkis-innretningene du kan tenke deg. Tati gjør en utsøkt parodi på det moderne menneskets forfengelighet, og et av høydepunktene er en hagefest der Monsieur Hulot bare er en av mange gjester.

Varmen i filmen kommer fram av Hulots omgang med nevøen og kompisene hans. De løper heller til den andre delen av byen, der det fortsatt er gress, grøftekanter, gamle hus og tusen løshunder. Og det er her Hulot bor, i et vidunderlig kråkeslott. Filmen er nærmest som en stumfilm å regne, der den fine musikken spiller en framtredende rolle. Min forunderlige onkel er en av disse sjeldne perlene, en film det ikke finnes maken til. Den vant fortjent Oscar for beste utenlandske film i 1956.

Jacques Tati forble en outsider i det franske filmmiljøet de årene han var aktiv. Hans presise mimiske gags utspilte krevde lang planlegging og utspilte seg ofte i kostbare kulisser. Dette førte til at hans produksjon spenner over mange år, men relativt få filmer. (NFI)

Ekstramatriale:
Video Introduction by Terry Jones
'L'ecole des Facteurs', The 1947 Short Film Directed by and Starring Jacques Tati
New and improved English subtitle translation