Det herskende motivet i denne filmen er de to fiskekrokene som møter hverandre og former et hjerte, sa Kim Ki-duk selv om The Isle. I sin fjerde film vender han tilbake til det sado-masochistiske forholdet mellom mann og kvinne.
Hyun-shik møter den stille og mystisk kvinnen Hee-jin på en avsidesliggende innsjø full av flytende hytter lenket fast til bunnen. I ensomhet på vannet blir de elskere og forlater litt etter litt den menneskelige verden. Det kraftfulle fysiske forholdet deres øker stadig i spenning, bygget på samspillet mellom seksualitet og død. Nærheten mellom kroppene deres tillater ikke den typen følelser som er blitt til av sosiale konvensjoner. Vann og blod gnager seg gradvis forbi tyngden fra fortiden og alt annet som ikke er på linje med en instinktiv og ordløs lidenskap, en lidenskap som igjen skaper begjær, misunnelse og raseri. The Isle er full av fengslende bildesekvenser, og forsterker ryktet til Kim Ki-duk som filmskaperen som uttrykker seg gjennom bilder.