Bertoluccis mektige slektsepos er som en freske over Italias turbulente historie fra århundreskiftet til etter krigen. Politiske, sosiale og psykologiske motsetninger blir fokusert med bredde og bravur i et malerisk filmspråk. Kjernehistorien er knyttet til vennskapet mellom godseiersønnen Alfredo og leilendingssønnen Olmo som er sterkt i barndommen, men som får stygge sår etterhvert som deres standsbånd får betydning for hvor de plasserer seg i det politiske landskapet. Olmo blir tilknyttet den voksende sosialistiske bevegelsen, mens Alfredo med sin apolitiske aristokratiske holdning ikke tar et egentlig oppgjør med fascismen som gror fram også på landsbygda på 20-tallet. Interessant nok viser Bertolucci som Visconti i LEOPARDEN sympati med den gamle, døende adelskultur som Alfredos bestefar representerer.