All that Jazz er en ærlig film. Fosse legger ikke skjul på sitt turbulente samliv, som inkluderte mange av hans egne dansere, noe som problematiserte hans forhold til kone og datter. Fosses alias, Joe Gideon, mesterlig spilt av Roy Scheider, gir et engasjerende bilde av vanskene med å leve et liv i konstant høygir, uten å kunne vise tegn til trøtthet. Men ikke alt er bare elendighet. Filmen har en overnaturlig dimensjon, fylt av praktfulle dansenummer, flotte kostymer og en englekledd Jesica Lange som forsonende lytter til Gideons bekjennelser. All that Jazz ender med hovedpersonens død, men Bob Fosse klarte i virkeligheten å karre seg på beina og fortsette sin karriere en stund videre etter sitt hjerteinfarkt. Selv om All that Jazz formidler et budskap om at livet i showbusiness koster, noen ganger mer enn man makter å betale, så er dette likevel bare én side av saken. Fosse vet at det hele mer enn noe annet er en lidenskap du aldri blir kvitt. Man er simpelt hen nødt til å leve - og dø med den. All that Jazz delte Cannes-festivalens gullpalme med Kagemusha i 1980.