En uendelig himmel og et vidstrakt hav. Fargene grønt, brunt, hvitt og blått; jordens og sfærens farger. En snakkende mann og et stumt barn. Et bladløst dødt tre plantet i slettens jord og støttet opp av stener. Slik innledes Andrej Tarkovskijs siste film Offeret. Enkelt og vakkert som en japansk pennetegning. Filmen fikk juryens store spesialpris ved Cannes-festivalen våren 1986. I desember samme år døde Tarkovskij i sitt "ufrivillige" vest-europeiske eksil, knapt 54 år gammel.

Offeret utspiller seg i og omkring et ensomt beliggende hus i et slettelandskap omkranset av hav og himmel. Her møter vi i løpet av et sommerdøgn kulturjournalisten Alexander og hans familie - hustruen, den voksne datteren og den lille sønnen som nettopp har gjennomgått en halsoperasjon og derfor er stum. Det er Aleksanders fødselsdag, han får besøk av venner og nyter familelivets velsignelser. Mot kvelden føres han inn i et mareritt. Krigen har brutt ut, verden står foran sin undergang. Aleksander ber til Gud og trygler ham om å bringe verden tilbake til sin førkrigstilstand. Dersom Gud bønnhører Aleksander vil han forlate sin familie, avskjære seg fra sin elskede sønn og avstå fra alt som binder ham til verden. Neste morgen finner Aleksander verden i sin beste orden igjen og må følgelig bringe sin offergrave.

Aleksander har med sitt offer utslettet seg selv, ikke ved selvmord, men ved å bli stum å gå inn i den gales rolle. Han oppnår storhet gjennom elimineringen av jeg'et og løsrivelsen fra det. Således er Aleksander typisk som den siste i Tarkovskij's rekke av hovedpersoner - et menneske hvis stykre og svakhet ligger i dets åndelige overbevisning.

Tilbake ved det tørre, døde treet avsluttes filmen. Den stumme sønnen har fått igjen talens bruk til sist. Han spør: I begynnelsen var ordet - hvorfor det, far? mens han møysommelig gir treet livgivende vann.

Ekstramateriale:
Ett bildspel basert på en artikkel ur Tidsskriften TM (nr 100, 5/87) där Michael Leszczylowski ger en kärleksfull bild av filmskaparen og människan Andrej Tarkovskij
Dokumentaren: Regi Andrej Tarkovskij, 1988, Sverige, 101 min.