Kim Ki-Duks prisvinnende film Vår, sommer, høst, vinter... og vår har fått et stort publikum verden over til å senke skuldrene, puste saktere og elske sin neste på ny. Mange filmer prøver, men få lykkes. Denne greier det med letthet! I denne nærmest overjordisk vakre filmen følger vi to munker, en ung og en gammel, i arbeid, lek og læring. De bor i et ørlite flytende kloster, og gjennom årstidenes (og årenes) gang får også publikum en opplevelse av livets enorme verdi, tilværelsens skjønnhet og menneskets dumhet og ikke minst visdom.

Vi får se blendende vakre bilder av et fjellandskap i skiftende årstider. Mer enn det, får vi se et forbløffende komplett spekter av menneskelige følelser. Her er alt med, og alt er ekte og riktig. Det er slett ikke verst på sirka hundre minutter, men Kim Ki-Duk får det til ved å konsentrere materien. Filmens tempo er også godt tilrettelagt for ettertanke, og denne ettertanken sitter igjen lenge etter at filmen er over.

Vår, sommer, høst, vinter... og vår har altså mye å lære oss om oss selv. Selv om den dreier seg om to buddhistmunker i et fjernt område av Sør-Korea, er alle dens lærdommer og innsikter like relevante for unge forelskede reklamefolk, middelaldrende enslige bønder og pensjonerte journalister i det fjerntliggende og kalde oljelandet Norge.