Arkitekt Einar Wang har i noen år vært gift med sin søte kone Else. Ekteskapet har vært lykkelig, men en ting har allikevel kastet en skygge over samlivet - savnet av et barn.

I den aller første tiden de var gift ville ikke Else ha barn - hun følte seg altfor ung, ville gjerne være fri og ubundet noen år, more seg og ha det godt. Men senere, da de begge gjerne ville ha et barn, viste det seg at så liketil var det ikke. Begge lot seg undersøke av lege, og ble funnet helt i orden.

Særlig Einar tok seg nær av dette. Da han var ganske ung, hadde han hatt et forhold til en ung pike, som han var oppriktig glad i. Piken skulle ha barn, og de ble enige om å ta det bort. Så døde hun på grunn av aborten.

Dette har i alle år pint Einar - stundvis har han kjent seg som en morder. Og når han ikke fikk barn i ekteskapet følte han dette som en straff. Han grublet mer og mer over dette.

Så en dag slår depresjonen ut i sinnsykdom. Han er en kjent og dyktig arkitekt, men har i den siste tiden ikke alltid passet kontoret slik han burde. Han har gått lange ensomme turer midt i kontortiden og grublet. En dag kommer han ikke tilbake i det hele tatt, han går inn på jernbanestasjonen, utover sporet og enser ikke toget som kommer. En mann kaster seg over ham og redder ham.

Einar blir bragt til 6. avdeling på Ullevål, og er der til undersøkelse noen uker. Han overføres til sinnsykehus, og her får overlegen den ide at Einar og Else bør få barn sammen, det kan redde Einar...