Sliten, skitten og med Klaus Kinskis karakteristiske ville uttrykk i øynene, ankommer Fitzcarraldo det strålende opplyste operahuset i Manaus etter en lang og slitsom båttur fra Amazonas-jungelens indre. Ved sin side har han, i den sensuelt smilende Claudia Cardinales skikkelse, bordellmamma Molly, villig til å følge sin helt gjennom ild og vann. Slik presenteres vi for operaelskeren Fitzcarraldo, hvis store drøm er å bygge en opera i Iquitos; en sivilisasjonens utpost i det indre av Peru, befolket av ville hedninger, fete gummi-kapitalister og en svart gris. Riktignok er det ingen andre enn Fitzcarraldo som er interessert i å skulle bruke penger på en operascene til Enrico Caruso, datidens mest bejublede strupe. Ingen - noen indianerbarn og den svarte grisen unntatt - gidder engang så mye som å låne øre til grammofonplatene med Caruso, som Fitzcarraldo spiller med henført lidenskap. (NFI)