Blikktrommen er fabelen om gutten som ikke ville vokse. I en alder av tre år finner lille Oscar ut at voksenverdenen ikke er noe å trakte etter og bestemmer seg for å forbli liten. I fristaden Danzig observerer han det tyske riket vokse seg større og større, fra et ståsted litt nedenfor beltestedet. Oscars eneste venn er en blikktromme som han hle tiden går med på magen. Forsøker noen å ta den fra ham skriker han så skingrende at stemmen hans kan knuse glass. Tross sin korte kroppslengde trommer Oscar seg vei gjennom hverdagen. Hans nesten magiske evne til å øyne mekanismer bak kulissene i livet til sine medmennesker gjør at han på et usynlig vis klarer å påvirke det som skjer rundt ham. Nazistiske partimøter blir forvandlet til latterlige danseball på Oscars kommando. Han hjelper sin far og tiltredende stemor med å få barn. Mens den pågående verdenskrigen stadig gjør livet hardere for folk rundt ham, ser Oscar ut til å klare seg. Og ikke før bolsjevikene toger inn for å befri restene av er krigsherjet Danzig ser Oscar seg nødt til å ende sin forlengede barndom. 21 år gammel begraver han blikktrommen og bestemmer seg for å vokse.

Basert på Günter Grass' legendariske etterkrigsroman er Blikktrommen en reise gjennom de mørkere kapitler i tysk historie. Oscar leder oss gjennom Tysklands 20- 30- og 40-tall, hvor seire og tap, forvirrede ideologier og bitterhet følger om hverandre. Regissøren Volker Schlöndorff tilhører en generasjon tyske filmskapere som valgte å tilnærme seg sitt eget lands grusomme fortid på en ny og selvransakende måte. Blikktrommen gir et inntrykk av de absurditeter som lot oppstå i skyggen av Hitler og hans regime og ved hjelp av et nesten surrealistisk filmspråk skaper Schlöndorff en anerledes vinkel inn i nazismens virkemåte, svært lik den vi finner i den originale romanen til Günther Grass. Grass var for øvrig selv svært positiv til filmprosjektet og var aktivt med på arbeidet med dialogen. Han var også svært entusiastisk til Schlöndorffs valg av hovedrolleinnehaver, den 12-årge David Bennent. Med en hårreisende innlevelse klarer denne lille gutten med sitt skuespill å visualisere Günther Grass's helt unike karakter. Filmen delte Gulpalmen i Cannes med Coppola's Apocalypse now i 1979 og vi skal ikke utelukke at det glimrende skuespillet til David Bennent i avgjørende grad var med på å trollbinde juryen.