Herzogs versjon av legenden om Dracula er en klar hommage til F. W. Murnaus stumfilmklassiker fra 1922, som Herzog mener er den viktigste og beste av alle tyske filmer overhodet. Handlingen følger det samme mønsteret, og flere scener er nærmest identiske. Herzog gir imidlertid Dracula-skikkelsen en tragisk dimensjon som han ikke hadde hos Murnau; han kan ikke dø, og påkaller derfor like mye medlidenhet som frykt. "Denne unevnelige skikkelsen," som Kinski skriver i sin selvbiografi, "som lider i full visshet om sin egen eksistens."

EKSTRAMATERIALE:
Film-featurette
The making of - 13 minutter