Charlie Chaplin arketype, landstrykeren Charlie, hadde frem til 1928 ervervet en formidabel suksess ved hjelp av stillhet. Charlies styrke lå i pantomime, helskrudde 'slapstick'-episoder utført med nærmest akrobatisk eleganse, alt sammen uten å si et ord. Når lydfilmen ble introdusert ble det et vanskelig spørsmål å avgjøre om også Charlie, i likhet med alle andre karakterer i den amerikanske filmen, skulle begynne å snakke.
Byens Lys og senere Moderne tider er begge lydfilmer. Men også i disse filmene forble karakteren Charlie stum. Charlie Chaplin så med skepsis på bruk av lyd i film, og når han først valgte å benytte seg av det, var det ikke for å gi skuespilleren taleevne, men for å kunne krydre filmen med lydeffekter og komponere og orkestrere musikken til filmen akkurat slik han ville. Godt hjulpet av filmkomponisten David Raksin har Chaplin selv vært med på lage lydsporet til Moderne tider. Moderne tider handler om Charlies møte med den enorme industrielle utviklingen, sentraliseringen og overgangen til et massesamfunn i mellomkrigs-tidas USA. Charlie har fått seg jobb på fabrikken hvor det stadig gjøres forsøk på å effektivisere arbeidernes rutiner. Det er ingen overraskelse at Charlie bokstavelig talt blir et sandkorn i maskineriet, og blander seg opp i alle mulige situasjoner der han ikke hører hjemme. Før vi vet ordet av det har Charlie vært innom sinnssykehus, varehus, kommunistiske demonstrasjoner og fengsel. Overalt hvor han setter sin fot blir det trøbbel. Men til slutt ender selvsagt alt godt. Charlie vinner omsider hjertet til den vakre fattigjenta han er så forelsket i. Hun spilles for øvrig av Paulette Goddard som Charlie Chaplin giftet seg med tre år tidligere.
Moderne tider var den siste filmen hvor den stumme landstrykeren Charlie fikk spille hovedrollen. Tross 'snakkefilmenes' fascinerende tiltrekning, ble Moderne tider en publikumsuksess. Men det var åpenbart for Chaplin og hans produsenter at det siste toget nå var gått. I stedet for å revitalisere Charliekarakteren ved å la ham begynne å snakke, lot Chaplin denne figuren sakte gli tilbake i kulissene og valgte å overlate snakkingen til andre. I Chaplins neste film, Diktatoren, spiller en karikert Hitler hovedrollen og landstrykeren kun en birolle. Som Chaplin selv sier: "Med Hitler kunne jeg skrike i vei. Som landstryker kunne jeg forbli taus".