Jarmuschs debutfilm er først og fremst en lavmælt svart komedie om kulturkollisjon, om fremmede mennesket i drømmelandet USA. Den handler om slike typer og hendelser amerikansk film sjelden eller aldri bryr seg om. Det er selvsagt ikke handlingen som er det geniale med Stranger Than Paradise. Den viktigste informasjonen ligger i det som ikke blir sagt. Filmen har en underfundig beat-humor som er ironisk og distansert. Men samtidig er dette en hjertevarm film, der en virkelig blir glad i de forskjellige karakterene.

I ettertid har Jim Jarmusch blitt stående som en av det siste tiårets mest toneangivende amerikanske uavhengige regissører, med filmer som Down By Law, Mystery Train, Night On Earth og Dead Man.