I 1962 var de fire hovedpersonene i denne filmen i Modesto, California. På en og samme kveld har de en rekke opplevelser som sammen utgjør handlingsforløpet i American Grafitti. Denne ekstremt populære filmen banet vei for en hær av mimrefilmer om seksti-tallet. Faktisk ble mimrefilmer om seksti-tallet en så stor sjanger, at man kunne nesten frykte at man ville fortsette å lage dem lenge etter at alle som var i live på seksti-tallet var døde.

For med filmer som American Grafitti, kan selv de som ikke opplevde seksti-tallet i Amerika bli nostalgiske. Denne filmen er helt og holdent viet gledene ved å spise pommes frittes mens man kjører bil, spenningen som følger av å treffe en ukjent jente, skuffelsen over å oppdage over at hun neppe er mer enn 12 år gammel, og gleden over at hun kan være godt selskap allikevel. Det er en film om å krangle med kjæresten hele natta, om å lure på hva man skal gjøre med livet sitt, om å drikke malt, hva nå enn det måtte være.

I dag fremkaller filmen kanskje enda sterkere nostalgi enn da den først kom, siden mange av skuespillerene som da var totalt ubeskrevne blad, er senere blitt berømte og formodentlig svært rike. Richard Dreyfus og Harrison Ford vil aldri spille tenåringer igjen, og det virker nesten skuffende når man ser American Grafitti. Idag ser vi, mye klarere enn i 1973, og mye klarere enn om skuespillerene var forblitt ukjente, at skikkelsene vil bli stadig eldre.