Julien Tavernier jobber for M. Carala og ligger med Mme. Caralas. Såpass får vi vite før han begår et tilnærmet perfekt drap på arbeidsgiveren sin, etterlater seg et lukket-rom-mysterie, og presterer å befinne seg i heisen i det øyeblikket strømtilførselen kuttes i hele kontorbygget. Vaktmesteren tar helg og etterlater Julien med svært begrenset mengde sigaretter og boltreplass. Resten av verden står imidlertid ikke like stille. Et ungt kjærestepar kjører av gårde med Juliens bil og alt den inneholder, tar hans identitet, og vår forsmådde morder blir snart anklaget for parets handlinger - som inkluderer verre ting enn utuktig omgang med skinnseter.

Malle gjorde seg først bemerket som assistent for Robert Bresson og som kameramann for undervannsfanatikeren Jaques-Yves Cousteau. Han ble oppgradert til medregissør på sistnevntes Le monde du silence (1956), og året etter lagde han sin debutfilm Heisen til skafottet. Som mange andre franske filmer fra denne perioden, kan denne sees som en homage til amerikansk krim og film noir. Især Hitchcocks påvirkning skinner sterkt gjennom. Fra det amerikanske forbildet stjeler han blant annet vrien med å følge morderen i begynnelsen av filmen, og dermed på sett og vis la tilskuerne ta morderens side. Det er aldri noen gåte som skal oppklares, det er en småparanoid og stillestående flukt, der morderen sitter fanget i heisen mens resten av verden jobber mot ham.

Hans bekymrete ny-enkifiserte kjæreste trasker Paris rundt i regnet, ungdommen ter seg som ungdom og politiet gjør sin del. Rundt dette ikke veldig originale plotet spant Louis Malle en veldig original film. Filmen er delt inn i tre deler, kan tidvis virke abstrakt, den har innskudd av intern monolog og stilskifter i takt med hvilken del av handlingen vi følger. Måten Malle satte lyd til bildene på var banebrytende. Miles Davis og en håndfull musikere improviserte og spilte inn alt sammen i løpet av noen timer, mens de så filmen. Det er forståelig at Heisen til skafottet vekket oppsyn da den ble sluppet, da dette på mange måter var et like viktig manifest for moderne fransk kino som de mer kaotiske filmene Truffaut og Godard tok over scenen med to år senere. Det kan likevel synes som om Malle aldri helt kom seg ut av skyggen av nybølgeregissørene. (bergen-filmklubb.no)

EKSTRAMATERIALE:
- New interview with actor Jeanne Moreau
- Archival interviews with Louis Malle, actors Maurice Ronet and Moreau, and original soundtrack session pianist René Urtreger
- Footage of Miles Davis and Louis Malle from the soundtrck recording session
- New video program about the score with jazz trumpeter Jon Faddis and critic Gary Giddins
- Malle´s student film Crazeologie, featuring the title song by Charlie Parker
- Theatrical trailers
- A booklet featuring a new essay by critic Terrence Rafferty, an interview with Louis Malle, and a tribute by film producer Vincent Malle