Jorden ligger i ruiner etter en atomkrig. De få overlevende menneskenes eneste mulighet til å skaffe mat er å forsøke å reise gjennom tiden. Denne fascinerende kortfilmen blir fortalt gjennom en merkelig vakker og stemningsfull montasje av svart/hvite stillbilder, så subtilt redigert sammen at man likevel får inntrykk av konstant bevegelse. (NFI)

EKSTRAMATERIALE:
- New video interview with filmmaker Jean-Pierre Gorin
- Chris on Chris, a video piece on Marker by filmmaker and critic Chris Darke
- Two excerpts from the French TV series Court-circuit (le magazine), directed by Luc Lagier: the first, a look at David Bowie’s music video for “Jump They Say,” inspired by La Jetée; the second, an analysis of Hitchcock´s Vertigo and its influences on Mark

Som han gjorde med La jetée, tar Marker oss tretti år senere med til en annen dimensjon, og setter sammen en rik vev av bilder til noe som blir en betraktning over tingenes tilstand. Som i Mysteriet Koumiko er Marker tilbake i Tokyo. Denne gangen har han bare seg selv som fokuseringspunkt, kanskje burde Uten sol heller hatt tittelen Mysteriet Marker. Filmen er for en stor del en reise inn i solens rike, men også tegnenes rike. En reise der Marker på zen-vis - men uten tvil også inspirert av Roland Barthes og hans 'Empire of Signs' - undrer seg over de bildene vi ser rundt oss hver eneste dag. Hva består de av? Hva formidler de? Filmen er en collage av dagbok-lignende opptak fra hans reiser. Uten sol er, som det meste signert Chris Marker, subjektivt, poetisk og originalt. Filmen er en kinesisk eske av bilder og kommentarer. En meditasjon over tilskuerrollen, kulturen, døden og tiden. (NFI)