En lærer og insektforsker (Eija Okada) leter etter sjeldne eksemplarer i sanddynene sør i Japan. Han kommer over en avsidesliggende landsby og blir tilbudt å tilbringe natten hos en enke (Kyôko Kishida) som bor i et hus i en grop som hele tiden er truet av å bli begravet av sanden. Landsbyboerne holder ham fanget og tvinger ham til å hjelpe kvinnen med å holde sanddynene unna.

Denne uverdige tilstanden og den sysifos-aktige kampen mot sanden blir et eksistensialistisk bilde av menneskelivet. De tilbaketrukne landsbyboerne og hovedpersonens hjelpesløshet gjør at den ofte blir beskrevet som "kafkaesque".

Hiroshi Teshigahara ble nominert til Oscar for beste regi i 1966 og beste fremmedspråklige film i 1965. Filmen fikk også Gullpalmen og Juryens Spesialpris ved festivalen i Cannes i 1964.