Fellini har selv gitt Intervista merkelappen "filmetto" - liten film.
Med det mener han at filmen er e upretensiøs og intim hyllest til den gruppen filmskapere han selv tilhører, de som bruker film som et personlig og kunstnerisk uttrykk, og som er minimalistiske i effektbruken. Fellini så nemlig med gru på det stadig økende fokuset på teknologiske nyvinninger og spesialeffekter.

Intervista er en kompleks metafilm, men begynner enkelt nok.
Utgangspunktet er produksjonslokalene Cinecitta utenfor Roma. Fellini holder på med forberedelsene til innspillingen av en ny film. "Amerika" av Franz Kafka skal filmatiseres, og Fellini blir fulgt av et japansk filmteam som vil lage en dokumentar om dette. Fiksjonslagene i filmen er flere: det er rekonstruerte tilbakeblikk fra da Fellini kom til Cinecitta for første gang. Portrettert av en yngre skuespiller får vi se Fellini observere en regissør i arbeid. Så blir illusjonen brutt, i det Fellini selv går inn på settet og korrigerer den yngre utgaven av seg sjelv. Som publikum er vi ikke bare vitne til forberedelsene av én, men av to filmer. Da er det heller ikke så overraskende at verken filmen "America" eller den japanske dokumentaren blir noe av. Filmen som vi følger under produksjonsprosessen i Intervista er den ferdige filmen Intervista. Den presenterer seg selv til sitt publikum i sin egen skapelsesprosess. (tromsoby.no)