Bilen er kanskje den oppfinnelsen i verdenshistorien som på kortest mulig tid har blitt en integrert brikke i menneskets hverdag. Bilen som fenomen er så innarbeidet i det vestlige samfunns dagligliv at vi knapt tenker over at den eksisterer. Like lite reflekterer vi over de mange tusen menneskeliv som går tapt hvert år som følge av bilulykker. Alle ønsker selvsagt at ulykkesstatisktikken skal gå ned, men alle vet vi at den aldri vil forsvinne før folk slutter å kjøre bil, og det blir for de fleste en utenkelig tanke.
Crash er en film om en gruppe mennesker som tilnærmer seg fenomenet trafikkulykker på en annerledes og uvanlig intim måte. Med nihilistiske og selvutslettende metoder, knytter de sine kjælighetsforhold og erotikk til bilen og bilulykkens vesen. Alle har de et skjebnesvangert forhold til bil. Kanskje i et forsøk på å kvitte seg med vonde minner søker de mot hverandre, men oppnår kun kontakt gjennom det metalliske og ikkelevende materiale.

David Cronenbergs Crash har vært gjenstand for voldsomme reaksjoner i nesten alle land den har blitt satt opp i. Men hva er det som får folk til å reagere? Hvor henter folk sine begreper om "avskyelig", "spekulativt", "pervertert" fra? Crash er ingen voldelig film. Den er nesten kjemisk fri for slagsmål og våpen. Erotikken i filmen er av en art vi har vanskelig for å identifisere oss med, men er den av den grunn forkastelig? Det er en skremmende tanke at kanskje det er publikums ønske om å fornekte bilulykkenes groteske realitet som gjør at Crash har blitt mislikt av så mange. I sitt sanne vesen er bilulykker et svært ømtålelig tema hos de fleste fordi vi alle vet at en blodig skjebne bak rattet kan ramme hvem som helst av oss.
Det lykkes heldigvis juryen i Cannes å se forbi disse fordommene og vurdere Crash som et kunstverk, da de ga filmen juryens spesialpris i 1996 for "dristig originalitet". Det er ingen tvil om at Cronenberg ønsker å sjokkere med sin sterkt omdiskuterte film, men måten han tar opp temaet på, måten han skaper en visuell legering av menneskelige og mekaniske krefter og måten vi suggereres av den bisarre stemningen i Crash, bør etterlate liten tvil om at regissøren David Cronenberg er mer en en simpel provokatør.