Alejandro Jodorowsky står selv for regi, manus, musikk og produksjon i en av de mest særegne westernfilmer som noen gang er lagd. I filmens første del treffer vi på revolvermannen El Topo (spilt av Jodorowsky selv) som rir omkring med sin nakne, syvårige sønn. De finner en mas- sakrert landsby og El Topo setter i gang sitt eget hevntokt, hvorpå han til sist treffer Mara (Mara Lorenzio) som han gjør kur til. Mara krever imidlertid at El Topo viser seg verdig ved å utfordre fire mystiske våpenmestre. Etter dette går handlingen fra sær til særere, og filmens andre del inneholder blant annet innavlede misfostre, skoslikking, pisking, besynderlig bruk av kaktuser, suicidale kaniner og rikelige mengder med vold.
”El Topo” består av symbol på symbol, allegori på allegori, referanse på referanse, slik at det er ikke uten videre greit å vite hva som faktisk skal bety hva. Gjenfødelse, livssyklus, hovmod og ydmykhet er blant hovedtemaene, ispedd haugevis av bibelske referanser.

I spaghettiwesternfilmenes storhetstid var det ikke uvanlig med politisk budskap, men ingenting topper ”El Topo” i så måte. Alejandro Jodor- owsky siktet høyt med filmen, og har uttalt: «If you are great, El Topo is a great picture. If you are limited, El Topo is limited». Hvorvidt dette først og fremst reflekterer regissørens selvbilde, eller om dette vir- kelig er en stor film som stiller grandiose krav til publikums fatteevne, skal være usagt. At det er en filmopplevelse utenom det vanlige er dog utenom enhver rimelig tvil.