Epidemic begynner i kornete svart-hvitt, slik en ekte lavbudsjettsfilm gjerne gjør. Bildene er lettere overeksponerte og skuespillet er keitete, men det tar seg heldigvis opp. En ung filmregissør (Lars von Trier) kommer til sin manusforfatter (Niels Vørsel) for å skåle over et filmmanuskript de har brukt halvannet år på å gjøre ferdig. Nå har de endelig gjort en avtale med filmkonsulent Claes Kastholm Hansen fra Det danske filminstitut om å presentere prosjektet. Men når de skal skrive ut manuskriptet, viser det seg at harddisken er tom. Niels har ved et ulykkestilfelle klart å slette hele skiten.

De har fem dager å skrive et nytt manuskript på. Niels finner frem skrivemaskinen og skriver: "Kommisæren og luderen. 1. scene." Deretter blir det stille. Både manusforfatter og regissør innser gradvis at de ikke husker noe som helst. "Slutten av filmen har jeg en vag erindring om", sier regissøren. "Midten forsvinner i en slags tåke. Men begynnelsen....?"

I stedet begynner de på et helt nytt filmprosjekt. "Epidemic" handler om en ung idealistisk lege, Dr. Mesmer (von Trier, igjen), som bestemmer seg for å ta opp kampen mot en fremadstormende epidemi. Dr. Mesmer trosser spydigheter og trusler fra sine eldre kolleger, og forlater den beskyttede byen for å hjelpe epidemiofrene i verden utenfor.

Samtidig som vi følger manusarbeidet, går vi inn i filmen-i-filmen, som er befriende flott fotografert av Dreyer-fotograf Henning Bendtsen, i en stil som ikke er ulik den Lars von Trier senere perfeksjonerte i Europa. Som wanna-be i skolen av store visuelle mestre (som Dreyer og Tarkovskij) lefler Lars von Trier her med ting han ikke helt er moden for, men han gjør det med en obsternasig frekkhet som på mange måter rettferdiggjør hans prosjekt. Som vanlig er han hinsides pretensiøsitet og pompøsitet med sine mettede, kvasi-sakrale bilder.

Epidemic prøver å være doku-drama, metafilm, B-film, satire og en fortelling om uhygge med tragisk-mytiske overtoner - alt på samme tid. Det spriker i alle retninger, og von Trier viser ikke alltid en like god evne til selvsensur. Epidemic er likevel interessant, kanskje mest som et tidlig, halsbrekkende potpurri over ting han kommer til å gjøre mer av senere. (NFI)

EKSTRAMATERIALE:
Kommentarspor med Lars von Trier og Niels Vørsel
Anekdoter fra Epidemic
Trailer