Småen var Chaplins første langfilm, og er vel kanskje den mest rørende av alle filmene hans. I skildringen av den lille guttens fattigslige oppvekst ligger det trolig mye av Chaplins egen barndom fra London. Det som gjør mest inntrykk i filmen er imidlertid de intense og uttrykksfulle øyeblikkene mellom Chaplin og barnestjernen Jackie Coogan.

Selve historien er enkel. En mor - hvis eneste synd var å bli mor - etterlater sitt barn som blir funnet av Charlie. Han tar rollen svært alvorlig, og snart er "far" og sønn involvert i en blomstrende forretning som glassmakere. Småen knuser vinduene og Charlie reparerer dem. Etterhvert kommer barnevernet på sporet av den lille familien, og etter mye dramatikk innser
barnemoren at småen er hennes sønn. Hun har nå blitt rik og vil ha sitt fortapte barn tilbake, og utlover en stor belønning. Plutselig er alle ute etter å skille Landstrykeren og småen.

Bak produksjonen av Småen lå det minst like mye dramatikk som i filmen. Chaplin var i ferd med å skilles fra sin unge kone, og advokatene hennes kvesset knivene. De ville blant annet ta pant i filmen han holdt på med som en del av skilsmisseoppgjøret. Chaplinbrødrene klarte med et nødskrik å berge filmen unna slik at den kunne fullføres. Etter at skilsmissen endelig var ferdig roet Chaplins privatliv seg for en stund. Han tok en nostalgisk tur til hjemlandet, bare for å oppdage at alt hadde forandret seg og at hans store ungdomskjærlighet Hetty Kelly var død.