Multimusikeren Frank Zappa lykkes i løpet av sitt 52-årige liv å utforske og etter hvert erobre anerkjennelse innenfor et utrolig vidt spekter av musikk. Få artister har klart å nå til topps på USA's hitlister og samtidig stå oppført i IRCAM-senterets annaler, blant Europas fremste samtidskomponister. Mens de fleste band og artister knytter musikken sin til en bestemt era og en bestemt genre, kjennetegnes musikken til Frank Zappa av en stadig utvikling og bevegelse gjennom tiden. Zappas ofte drepende ironiske stil har blitt hatet like mye som den er blitt elsket, men svært få vil oppriktig kunne mene at hans musikk mangler innovasjon.

Det er derfor ingen overraskelse at Frank Zappas første avgjørende skritt inn i filmmediets verden også utgjorde en omfattende innovasjon i sin tid. I 1971 var Frank Zappa den første noen gang til å lage en helaftens videoproduksjon og overføre den til film. Det gjorde det mulig for Zappa å benytte seg av et hav av revolusjonerende videoeffekter som på den tiden var nærmest umulig å gjenskape på film. Tittelen, 200 Motels, er ett av de få hintene vi får til hva denne svært surrealistiske og til tider kaotiske musikalen handler om. Med utgangspunkt i alle de hundre elendige plastikk-motellene som utgjør en turnérende musikers hverdag, er filmen er potpurri over turnélivets skjulte sider. Handlingen utspiller seg i byen Centerville, en ikonisering av USA's mange små og mellomstore byer, ispedd en konsentrasjonsleir, en undergrunnskino og et infernalsk doplaboratorium. Rockegruppa 'Mothers of invention' (stort sett spilt av seg selv) er på turnébesøk i byen og følgelig på jakt etter fester og tilgjengelige groupies som de kan underholde seg med. Kulissene er satt for en serie med absurde semierotiske opptredener hvor halvnakne damer, Keith Moon i nonnedrakt, og selvsagt Mothers of Invention, får utfolde seg uten hemninger. Med andre ord: galskapen er løs.

Selv om Zappa samarbeidet med regissøren Tony Palmer under produksjonen av filmen gir 200 Motels seg fullt og helt ut for å være et barn av Frank Zappa's virksomhet. Ringo Starr, alias Larry the Dwarf, tar seg av Zappa's rolle foran kamera. Med sine stadige referanser og parodier på ting han og bandet hans har foretatt seg tidligere i sin karriere, er det likevel ingen tvil om at 200 Motels fra begynnelse til slutt bærer Frank Zappas unikt ironiske underskrift. (NFI)