End of The Century forteller historien om The Ramones med utgangspunkt i slutten. En sen kveld i 2002 innlemmes bandet i den offisielle Rock'n Roll Hall Of Fame - snart 30 år etter at det hele startet i Queens, New York. Bandet ga ut 21 plater, turnerte nærmest kontinuerlig i to tiår og var elsket og hatet om hverandre. De var ofte i medienes søkelys for andre forhold enn musikken, og oppnådde aldri den kommersielle suksessen som var drivkraften til bandets hovedmann Johnny Ramone.

De to filmskaperne har satt sammen aldri tidligere vist materiale fra bandets karriere krydret med intervjuer med de gjenlevende hovedpersonene. De tegner et sympatisk bilde av bandet som på mange måter står som prototypen på den amerikanske drømmen - fire ungdommer fra trange kår kjemper seg ut av fattigdommen med hardt arbeid. På samme tid sto The Ramones på mange måter for det amerikanske idealsamfunnets vrengebilde: med sin sentrale rolle i fremveksten av punkrock ble bandet assosiert med scenens generelle opprørstrang, behovet for forandring og revolusjon. Inspirert av band som The Stooges og New York Dolls, fikk The Ramones sin spede start på utestedet CBGBs i Bowery, New York i 1974. Enkle grep, høy lyd og massiv energi på scenen ga bandet et legendarisk omdømme, og på kort tid var The Ramones på alles lepper.

Filmen tar seg tid til å fortelle historien om livet innad i bandet slik hvert enkelt medlem forsto det, fra den ukontrollerbare heroinisten Dee Dees synspunkt, til den manipulative, maktsyke Johnnys tanker om det hele. Etter hvert som historien om bandet skrider frem, virker det mer og mer utrolig at The Ramones overhodet klarte å fungere som et band såpass lenge som de gjorde. De interne stridighetene dreide seg om uenigheter over et vidt spekter, fra Johnnys krav om at bandet skulle uniformere seg i svarte lærjakker og trange jeans til regelrette slåsskamper på scenen grunnet krangel om settlister. Det er kanskje nettopp på grunn av alle problemene og utfordringene bandet måtte hanskes med, at vi fylles med en dyp sympati for gjengen som klarte å bli verdensstjerner, til tross for elendige odds.

Fenomenet The Ramones ble drevet etter et ganske annet prinsipp enn bedriften Metallica slik vi møtte den i Some Kind of Monster (2003). Strukturen med en sterk bakmann, henholdsvis Lars Ulrich og Johnny Ramone, er i grove trekk den samme, men i End of the Century kommer filmskaperne mye nærmere inn på gruppen fordi de aldri har lagt seg til de samme millionærnykkene som sine kolleger i Metallica. (Bergen Filmklubb)