Mange hvite hadde nok i dag helst sett at Spike Lee hadde forblitt som Mars Blackmon, hovedpersonen han selv spiller i She’s Gotta Have It: Morsom, streetwise og mest opptatt av seg selv. Som en tidlig Woody Allen, bare smartere, hippere og definitivt svartere. Mens Spike Lees senere filmer har fått en utpreget moralsk-politisk slagside, er debutfilmen mest av alt leken og upretensiøs, både i form og innhold.
Som en moderne Shadows (Cassavetes) er She’s Gotta Have It et vindskeivt og håndholdt, halvt dokumentarisk, portrett av unge mennesker i New York anno 1986. Filmen er mest av alt en underholdende harselas over kjønnsroller, men også et forsvar for en ung svart kvinnes rett til å ha sex med hvem hun vil, når hun vil, uten at noen skal kalle henne en 'freak'. (NFI)