Melvin ønsker å bli månedens melkemann. Han kan ikke styre penger og mister istedet både bil og kone. Han møter Howard Hughes som han tror er en gammel fyllik. Denne testamenterer Melvin 156 mill. dollar, penger han aldri får.

Drømmen om lykke og berømmelse kan fort bli en korrumperende drøm. Skuespilleren Hendrik Höfgen, i målløs begeistring over en stjerneskuespillers gjesteopptreden, kommer til den erkjennelse han lenge har mistenkt; hans mål i livet kan kun være én ting. - Suksess. Han starter en møysommelig klatretur oppover i de kunstneriske kretser, stadig med tanke på å øke sin status. Höfgen vet at det trengs mer enn talent for å nå de største høydene og skyr ingen midler i sin kamp. Når han forlater sin elsker for å vie seg til sin kone er det ikke ut av kjærlighet, men fordi hun blir nok et fotfeste for ham i veien oppover. Han sviker sine gamle teaterkamerater fordi han vet at deres form for opptreden ikke vil falle i de regjerendes smak. Alt han foretar seg er for å samle mer berømmelse. Hitlers maktovertagelse i hjemlandet og begynnelsen på det tredje riket, blir det endelige stigtrinnet for Höfgen. Han når berømmelsens høyder, som han så lenge har drømt om. Men skuespilleren Höfgen innser samtidig at han har ofret seg selv. Nå eies han av det tyske folk. De forventer at han skal underholde dem og bære den rollen de vil han skal ha. Han har ikke vunnet, tvert imot. Han har tapt alt.

Istvan Szabó's Mephisto er en glimrende filmatisering av Klaus Manns opprinnelige roman om skuespilleren Gustav Gründgen. Grundgen var en av Tysklands ledende skuespillere under krigen, som etter en radikal-opposisjonell ungdomstid knyttet nær kontakt med Göring og ble en av Hitlerregimets ynglinger. Mephisto er i sannhet en historie om å selge sin sjel for å oppnå makt og berømmelse, et tema vi kan spore tilbake til Goethes berømmelige "Faust". Og det er nettopp skuespillet "Faust" som i filmen blir Hendrik Höfgens virkelige gjennombrudd der han, ironisk nok, spiller djevelsens budbringer Mephisopheles. Regissøren Istvan Szabó tvinner Goethes teaterstykke på en fabelaktig måte inn i Thomas Manns nåtidsversjon av det samme tema. Klaus Maria Brandauers rolleprestasjoner som den etisk forvirrede Höfgen var av så god kaliber at den blusset opp i den atter tilbakevendende debatten om den utøvende kunstners etiske ansvar, da filmen kom. Gustav Gründgens og Brandauers overbevisende fremstilling av hans alias, setter søkelyset på en interessant problemstilling; Er det en uttøvende kunstners plikt å motsette seg en diktatorisk stats underkastelse? Mephisto vant pris for beste manus på filmfestivalen i Cannes i 1981. (NFI)