Robbing av en liten landsens bank med sikte på noen tusen dollars viser seg å innbringe 3/4 million, som egentlig er skjulte Mafiapenger. Bilflukt, flykrasj og mord er konsekvensen.

Åpningssekvensen i The Letter er et bevis på William Wylers ekspertise som regissør: På en gummiplantasje i den Malaysiske tropenatten blir stillheten plutselig brutt av skudd… og en kvinne kommer gående ned en trapp bærende på en pistol. Hun er plantasjeeierens kone, og den døde mannen er, vel, ikke hennes mann. Kvinnen som holder pistolen med slik sikkerhet er Bette Davis, i en av sine beste roller (hennes oppvisning i forbindelse med en stor avsløring sent i filmen, er fremdeles et imponerende tilfelle av følelsesmessig flyt). Handlingen er hentet fra en av disse solide Somerset Maugham-historiene som har bevist sin styrke i mange versjoner – men dette er den beste. Filmen ble nominert til syv Oscar, inkludert beste film, beste regi og beste kvinnelige skuespiller, men vant ingen statuetter. Wylers feilfrie regi, samt Davis’ ”take-no-prisoners” innstilling til en ”usympatisk” karakter, gjør denne filmen til en fullstendig tilfredsstillende opplevelse.