Ti år etter frigjøringen av nazistenes konsentrasjonsleirer dro Alain Resnais til de forlatte Auschwitz og Majdanek. Dette er en av de første cinematiske refleksjoner over Holocost. "Natt og tåke" kontrasterer stillheten i leirens tomme og forlatte bygninger med krigshistoriens bilder. Resnais undersøker menneskets sykliske natur i forhold til vold og antyder dermed et mildt sagt foruroligende faktum: dette kan skje igjen.