Fire program i en serie på seks om den europeiske stumfilmens historie.

Første program handler om de første stumfilmårene og de første filmskaperne. Brødrene Lumiere arrangerte den første offentlige filmvisningen i Paris 28. desember 1895. Samme år hadde brødrene Skladanowsky vist sine filmer i Berlin. I flere europeiske land utviklet filmen seg raskt som et massemedium og influerte på den amerikanske filmen. Frankrike og Danmark var de to største filmproduserende landene, men første verdenskrig ødela mye for den europeiske filmen.

Andre program handler om den svenske filmens første gullalder, som startet med opprettelsen av Svenska Bio i 1912. Victor Sjøstrøm og Mauritz Stiller markerte seg med en rekke populære underholdningsfilmer de første årene. I 1916 kom et vendepunkt, og i de følgende årene ble det laget flere påkostede filmer av høy kunstnerisk kvalitet. Svensk film oppnådde høy status i utlandet, men i første halvdel av 20-tallet dro flere av landets ledende filmfolk til Hollywood, og det svekket den svenske filmen.

Tredje program handler om den tyske filmen som etter første verdenskrig ble den ledende i Europa. UFA ble Europas største filmselskap, og regissører som Ernst Lubitsch og Fritz Lang laget store og påkostede filmer. Ekspresjonismen var en viktig stilretning i noen år før den tyske filmen orienterte seg i en mer realistisk retning. Fotografen Karl Freund satte nye standarder for filmfotografering. Mange tyske filmfolk forlot etterhvert landet og dro til Hollywood.

Fjerde program handler om den franske filmen som i årene før første verdenskrig var ledende i verden. Etter krigen ble mange franske filmer tatt opp ute i virkelige miljøer. Abel Gance var en av de betydeligste franske regissørene. Han oppfattet filmen som lysets musikk. En av hans viktigste filmer var "Napoleon". Den danske regissøren Carl Th. Dreyer regisserte sin viktigste film, "Jeanne d'Arc", for franske produsenter. I Frankrike ble filmen også en del av den moderne eksperimentelle kunsten.