Welles hudfletter i kriminalfilmens form det arrogante maktmennesket, personifisert i en korrupt amerikansk politiinspektør, og dets egenrådige spill med menneskene rundt seg. Filmen lever på sitt formfullendte billedspråk - intensive nærbilder, omsorgsfullt komponerte scener, det bevegelige kamera i vekselvirkning med personenes bevegelse i bildene og en ekspresjonistisk lyssetning.

Touch of Evil åpner med en av filmhistoriens mest berømte, lengste og beste tagninger, en utrolig kjøring- og krantagning som krysser grensen mellom Mexico og USA. En bil som også krysser grensen eksploderer, og en rik amerikaner og elskerinnen hans omkommer. En mexikansk narkotikaagent, Mike Vargas (Charlton Heston) er på bryllupsreise med sine kone, spilt av Janet Leigh, men finner denne saken mer interessant. Den amerikanske politimannen Hank Quinlan, i Orson Welles´ fantastisk grusomme skikkelse, etterforsker også saken - på en annerledes og langt mer effektiv måte. Så effektiv at det egengtlig ikke er så nøye om rett mann blir tatt, eller snarere er det viktig at det ikke er rett mann som bli tatt.

Touch of Evil er en barokk og overdådig film noir, en type hardkokt kriminalfilm som ble laget på 40- og 50-tallet. I denne filmen tas alle virkemidlene som kjennetegner disse filmene ut i det ekstreme; skygger, mørke, skjeve kameravinkler, kynisme, sammenkobling av vold og seksualitet etc. Touch of Evil regnes for den siste virkelige film noir, og det er klart at Welles med denne gjorde det umulig for noen å lage film i denne stilen uten glimt i øyet og sterkt bevissthet om dens særpreg.