Året er 1970. Det er gått et halvt år siden Polanskis hustru, skuespilleren Sharon Tate, brutalt ble myrdet av Manson og hans bande. Polanski er rådløs av sorg over tapet av sin hustru og ufødte barn, da han blir kontaktet av Shakespeare- kjenneren Kenneth Tynan. I Macbeth finner Polanski så mye dramatikk og så mye av sin egen verdensanskuelse at han, sammen med Tynan, umiddelbart går i gang med å skrive manus. Polanski er kommet hjem.
Handlingen i Macbeth ligger tett opp til Shakespeares original. Macbeth er feltherre i kong Duncan av Skottlands hær. På vei hjem fra et vellykket felttog støter han på tre hekser. De spår at han vil ende som konge av Skottland. Etter å ha slått ned et opprør ved hoffet befinner Macbeth seg skremmende nær tronen. Han må bli konge og myrder derfor den rettmessige hersker. Deretter må han myrde vitnene til forbrytelsen, og de som har mistanke om den. Han myrder også de myrdedes sønner og vitner i angst for at de skal ta hevn. Til slutt må han drepe alle i frykt for at de er imot ham.

Polanski har en enestående evne til å skape dramatikk og spenning, selv når det ikke skjer noe foruroligende på lerretet. Dette fordi han klarer å fange oss fra starten, og når han så viser oss noe "normalt" aner vi likevel de grusomste visjoner. En plutselig lyd eller rett og slett ved å holde kameraet uvanlig stille blir et tegn til publikum om at noe forferdelig kommer til å skje. I motsetning til de fleste Shakespeare-filmatiseringer er ikke skuespillerne i Macbeth bærere av stykket. Deres mareritt og tanker blir ikke uttrykt ved ansikt og tale, men filmet slik de opplever det. For eksempel når Lady Macbeth innbiller seg at hun har blod på hendene, ser vi blodet. Filmen blir dermed sterkt preget av regissøren. Den blir et personlig "statement" fra Polanski, og han benytter nok en gang sjansen til å understreke sin filmatiske hovedsetning om at "livet er ikke et helvete, det er litt verre. Macbeth blir i Polanskis regi en uvalig filmopplevelse som føyer til en ny mørk dimensjon til vår egen virkelighet.