Alle filmene i Robert Bressons kvantitativt lille produksjon kretser omkring et sentralt religiøst problem. De skildrer menneskets vanskelige vei mot erkjennelse gjennom sjelens forløsning i nåden. Mens En landsbyprests dagbok åpent skildrer en sjelelig konflikt, utgjør En dødsdømt har rømt og Pickpocket mer indirekte og vanskelig analyserbare illustrasjoner over samme tema.

I likhet med de fleste sentrale karakterer i Bressons filmer, er den unge lommetyven i Pickpocket en mann med blikket delvis vendt bort fra den hverdag som omgir ham. Han har stilt seg utenfor samfunnet, og i sin isolasjon overbeviser han seg selv om at han står over det. Han snakker om overmennesker og lover som ikke finnes. Tyveriene blir en rituell handling, og Bresson framstiller dem også som kunst, en fingerballett. Tyveriene blir en test for å sjekke om teoriene hans fungerer. Når han lykkes kjenner han makt. Han er ikke lenger som andre dødelige, verden er hans rike.

Bresson er en katolsk filmpoet og hans filmer handler for en stor del om hvordan nåden og kjærligheten til slutt også når den som har trodd han selv var gud. Filmen utspiller seg i et realistisk Parisermiljø, og gir en detaljert skildring av hvordan lommetyver kan jobbe i en storby. Men realismen er bare tilsynelatende: Den politimannen som lommetyven Michel blir konfrontert med, dras mot og kjemper med, er ingen Maigret men en gudsgestalt. Og den unge kvinnen som til slutt gjør Michel mottakelig for kjærligheten er ingen vanlig Parisjente, men godheten som skyddsengel. (NFI)