Vi befinner oss i et depresjonstynget Berlin like etter 2. Verdenskrig. Den 12-årige gutten Edmund sliter med å skaffe familien sin mat, ettersom hans storebror gjemmer seg for de allierte og hans far er syk. Når faren havner på sykehus blir det en munn mindre å mette, og gutten spør sin homoseksuelle og nazistiske lærer, om hva man kan gjøre for ikke å få faren utskrevet. Svaret han får skinner av nazismens pragmatiske menneskesyn, som leder gutten til å foreta et tragisk og ugjenkallelig valg.
Det finnes ikke et glimt av håp i Rossellinis Tyskland, år null, som mer enn noe annet er en misantropisk samtidsskildring av et folkeslag som lot seg drive ut i katastrofen, etter å ha blitt forført av en fordervet ideologi. (NFI)