Arne Skouens siste film "An-Magritt" er bygget over første bind av Johan Falkbergets romansyklus "Nattens brød". Hovedpersonen An-Magritt er voldtatt inn i livet. Moren dømmes til gapestokken og tar sitt eget liv, så bestefaren må ta seg av An-Magritt. Hun vokser opp i en norsk bergstad på 1600-tallet, i et typisk mannssamfunn. Hun står alene blant menn og må kjempe den samme harde kampen som dem. Gjennom den bitende vinterkulden kjører de malm fra gruvene til smelteovnene. Til dette nødens og kampens samfunn kommer Johannes, en fremmed konstknekt. Og med Johannes kommer kjærligheten inn i An-Magritts liv. Nå våkner det i henne en trang til oppdrift som ingen kan stanse. Hun slåss ikke lenger bare mot storm og kulde.

"Bussen" hører med blant Arne Skouens folkelige filmkomedier. Leif Juster spiller bussjåføren Torvald, som driver en liten landsens bussrute uten særlig fart og effektivitet. Bussen hans er fra 1923, og selv er han så gammeldags at han har god tid. Han gjør folk en rekke tjenester langs ruta og holder ikke akkurat tiden. Det irriterer herredskontorsjefen grenseløst, for han har fått tilbud fra det store utabygds buss-selskapet om å overta ruta med strømlinjet materiell og rutepresisjon. Han får herredsstyret med på det, for ingen tør gå imot framskrittet. Men det tør jordmora og lensmannen. De skjønner hva Torvald betyr for store og små. Og da Torvald slutter med bussturene sine, våkner bygda til dåd.

Circus Fandango kom til verden etter et møte mellom sirkusdirektør Arne Arnardo og Arne Skouen våren 1952. Resultatet ble at Skouen pakket koffertene på forsommeren og sluttet seg til Circus Fandango og begynte miljøstudiene. Arne Skouen lærte å kjenne en stamme på marsj, og som resultat av samtale i stall og garderobetelt, i ryttergang og sirkusvogner tok etter hvert skikkelsene form. Filmen skildrer en håndfull mennesker som må holde sammen for å klare seg. Men det er også en film om yrkesstolthet og kanskje også om ensomhet for den som blir så gammel som klovnen Papa. (Cover)

Arne Skouens fjerde spillefilm "Det brenner i natt!" handler om en kjærlighetssøkende mann med et desperat behov for varme. Tim er korrekturleser i en Oslo-avis. Men han er mer enn det, for han har en nattside som gjør ham til sin egen fiende. Bare en annen vet om Tims pyromani; barndomsvennen og avisens redaktør. I alle år har de voktet over hemmeligheten inntil sosialsekretæren Margrethe blir delaktig i den. Fylt av vilje til å hjelpe blir hun Tims fortrolige. Margrethes vennskap forandrer Tims tilværelse, men han gjør en feil. Han dikter kjærlighet inn i forholdet, og da det går opp for ham at han bare er gjenstand for en hjelpeaksjon, er katastrofen moden.

Arne Skouen regisserte sin første film "Gategutter" sammen med Ulf Greber. Filmen er basert på Skouens egen roman og er en realistisk skildring fra Oslos østkant på midten av 1920-tallet.

En guttegjeng med lederen Gotfred i spissen stjeler kokos fra lastebiler. Karsten stikker ved et uhell Gotfred i hånden med en kniv. Lille Sofus blir syndebukken og føres til politiet av kokoskjøreren ”Styggen”. Etter knivuhellet tar Karstens mor til seg Gotfred, som kommer fra en oppløst familie. Gotfred utnytter raskt gjestfriheten, og Karsten blir sjalu. I oppgjøret mellom guttene forsøker Gotfred å drukne Karsten, og redningsmannen er Sofus.

Filmen dreier seg videre om vennskapet mellom Karsten og Sofus og deres framtidsdrømmer, men arbeidsløshet, dårlig lønn og utnytting av unge mennesker truer disse drømmene.

Biskop Helmer blir anklaget for å ha sendt anonyme brev. En film om dobbeltmoral og maktsyke.
Herren og hans tjenere er basert på Axel Kiellands skuespill fra 1955. Mens Sigurd Helmer iføres bispekåpen, kommer den fanatiske Tornkvist til ordinasjonen og overværer den fra bakgrunnen. Allerede før ordinasjonen er ferdig, går han til politiet. Han har beviser for at Helmer har rant til seg embetet ved hjelp av anonyme brev som bakvasket Tornkvist i kampen om bispestaven. Ved festmiddagen i bispegården lar Tornkvist anklagen falle som en bombe. Samtidig offentliggjør han sin forlovelse med Helmers datter, og festbordet oppløses i full forvirring. Bare Helmers hustru står rank i sin tro på hans uskyld. Så blir Helmer stilt for retten, anklaget av Tornkvist.

"Kalde spor" er et samtidsdrama med røtter tilbake i krigsårene, og den er Arne Skouens fjerde og siste film om okkkupasjonstiden. Vinteren 1944 lå Oddmund i en hytte på fjellet som los for tolv flyktninger. De var i tidsnød, men til tross for godvær hadde Oddmund beordret stans for å vente på kjæresten Ragnhild. Hun kom to døgn senere, samtidig som det blåste opp til storm. Da de dro videre, klarte ikke Ragnhild påkjenningen. Oddmunds rival Tormod kom til stedet for å hjelpe henne. Men Oddmund nølte og sendte konvoien alene i forveien, og de tolv omkom. Femten år etter driver samvittigheten Oddmund tilbake til et oppgjør med fortiden. Han søker desperat etter utveier for å bli fri skyldbyrden.

"Nødlanding" er den første av fire filmer med handling fra annen verdenskrig som Arne Skouen regisserte. Et amerikansk fly styrter et sted i Vestfold, og stedets Milorg-gruppe må finne flygerne, få dem i dekning og hjelpe dem ut av landet.

"Det er de underholdningsmessige sidene ved hendelsen som Skouen først og fremst har trukket fram. Slitet og okkupasjonstrykket merker vi mindre til fordi tyskerne er dumme og lar seg lett narre, mens våre egne er desto mer snarrådige og galgenhumoristiske", skrev Arbeiderbladet da filmen hadde premiere i januar 1952. Men dette var vel neppe verken tiden eller stedet å framstille tyskerne i et særlig positivt lys. Nødlanding er nemlig først og fremst en hyllest til den norske sivilistens betydning for fedrelandet under okkupasjonen, og en dramatisert dokumentering av en hendelse som faktisk fant sted.

Nødlanding var Skouens andre spillefilm. I likhet med debuten Gategutter (1949) preges den av et ønske fra regissørens side om autentisitet og ærlighet i skildringen av både karakterer og miljø. Det er en film med en realistisk gjennomgangstone, med Skouens alltid tilstedeværende humanisme som tematisk drivkraft. For selv om det spennende handlingsforløpet sørger for underholdningsverdi, er det først og fremst Skouens forståelse for den menneskelige faktor som løfter Nødlanding opp fra det ordinære okkupasjonsdramaet: Hvordan krigen setter enkeltmennesket i en situasjon der han eller hun må spørre seg selv om man er villig til å ofre noens liv for å redde andres.

Skouens skildringer av okkupasjonsårene i Norge gjorde tydeligvis inntrykk i Cannes, for både Nødlanding og Ni liv (1958) ble utlagt til hovedkonkurransen. Begge tilhører da også kremen av de mange norske okkupasjonsdramaene som ble laget i etterkrigstiden.

Jan Baalsrud er på et sabotasjeoppdrag fra England til Norge med 11 andre vinteren 1943, da fiskebåten deres angripes av en tysk patruljebåt. Som eneste overlevende lykkes det Baalsrud å unnslippe og en farefull reise mot nøytrale Sverige begynner. Etter flere uker i snømassene i de steile norske fjellene blir han snøblind og må til slutt skjære av seg sine frostskadde tær for å overleve.

Den mest fremtredende norske filmregissør etter 2. verdenskrig, Arne Skouen, har med denne filmen laget et mesterverk, som ble nominert til Oscar for beste utenlandske film i 1957, og siden kåret til Norges beste film gjennom tidene. Det vidunderlige norske landskapet danner bakgrunn for den sanne historien om Jan Baalsruds utrolige flukt fra den tyske hær. Jack Fjeldstad (Gull Og Grønne Skoger) spiller Baalsrud med imponerende overbevisning, og ble i 1985 slått til ridder av St. Olavordenen for sitt fremragende arbeid i norsk filmkunst.

"Om Tilla" var den første av tre filmer om avvikende barn som Arne Skouen regisserte. Tilla har ikke snakket på 1 1/2 år og lever i en hemmelig verden. Filmen hadde stor betydning i forhold til å avmystifisere moderne behandlingsformer innen barnepsykiatrien. En høstdag går Ivar til Botanisk Hage i Oslo for å oppsøke Maria, moren til Tilla. Ivar er barnepsykolog og hadde Tilla til observasjon noen måneder tidligere, men Maria kom ikke tilbake med Tilla. Ivar klarer å overtale Maria til å komme til den barnepsykiatriske klinikken med Tilla så de kan starte behandlingen av henne. På klinikken treffer de overlege Mimi Backer. Tilla har ikke snakket på halvannet år, og i observasjonsrummet på klinikken faller den første lille flik av lys over mysteriet. Der bygger Tilla opp sin hemmelige verden gjennom de lekene hun velger for å uttrykke seg.

"Omringet" er Arne Skouens tredje film fra 2. verdenskrig. En dramatisk fortelling om hjemmefrontens kamp og personlige ofre. Fra sin hemmelige radiostasjon i tårnet på Rikshospitalets Kvinneklinikk i Oslo holder Per kontakt med London våren 1944. Overlege Tore Aulie og hans kone Anne har ham i dekning på klinikken. Frimann er ettersøkt av tyskerne, men trosser hjemmefrontens ordre om å dra til Sverige. Han var radiotelegrafist før Per og holder seg i Oslo på grunn av kjæresten, som er gravid. Hun ligger hjelpeløs i en leilighet hvor Gestapo venter, men blir sendt til sykehuset da hun skal føde. Da gjør Frimann et desperat forsøk på å komme i kontakt med henne, og samtidig blir Per omringet av tyske soldater.

"Pappa tar gull" er Arne Skouens filmkomedie om alderdomshysteri og om gamle idrettsgutter som aldri blir voksne. Familiefaren og villaeieren Laffen overhører en dag sin 17 år gamle sønn forelese for sine søsken. Han presenterer en rystende analyse av sin stakkars far. Han ifører seg treningsantrekk og legger ut på joggetur i nabolaget, til naboens latter og familiens fortvilelse.

"Pastor Jarman kommer hjem" handler om en god og forstandig sjømannsprest som våger skinnet for noe han synes er riktig. Sjømannspresten Jarman er på vei hjem til Oslo med båt, men før han kommer i land, får han et mysterium han må løse. En av mannskapet dør, men rekker å be Jarman hjelpe en han kaller Makken. Jarman får også et gullur som må leveres til en som heter Lilly. I Oslo nekter Lilly for at hun har noe kjennskap til den døde sjømannen, men da hun hører Makkens navn bli nevnt, blir hun redd. Omtrent samtidig dukker Makken opp i Oslos havn, der han har gått på bommen en tid. Han har fått nyss om at sjømannspresten er gått i land med et farlig bevis fra fortiden.

Den siste av Skouens tre filmer om avvikende barn. Ungjenta Pime sykler for seg selv og møter lastebilsjåføren Hilmar. Hun er engstelig og innesluttet. Hilmar får henne på talefot og skjønner til slutt hvorfor hun vil til havet.

"Vaktpostene" var den andre av tre filmer om avvikende barn som Arne Skouen regisserte. En hånd drar i nødbremsen på et tog, og den unge rekrutten Arild får i samme øyeblikk livet sitt forandret. Hans møte med den 14 år gamle Bene og pleieren Randi på toget gjør at han følger med dem til et hjem for psykotiske barn. Rekrutten overveldes av det han ser og hører der. Han glir inn i miljøet og kan til slutt ikke vende disse menneskene ryggen. Derfor deserterer han fra militæret for å hjelpe til på barnehjemmet. Men han blir tiltalt for deserteringen, og under rettssaken må han forsøke å forklare hvorfor han sviktet en oppgave for å ta seg av en annen som er viktigere.