Fortellingen starter midt på 1920-tallet. Sammen med sin søster Luz, er Bick arving til en ranch på over to millioner mål. Bick har reist til Maryland for å kjøpe en hest, og ender opp med å finne en kone; den egenrådige, vakre og noe ilske Leslie. Han tar henne med til støvete Texas, hvor hun skal komme til å snu opp ned på livet til de to søsknene. Hun begynner blant annet å legge seg opp i hvordan ranchen drives, og spesielt hvordan Bick og Luz behandler sine meksikanske arbeidere. James Deans rolle står muligens for den største forandringen, gjennom hans utvikling fra å være en skitten, fattig og uskolert kugutt til å bli en velholden mann.

Giganten er en western og en familiesaga, og en ganske overraskende sådan. Det som åpner som en ode til Texas blir snart en anklage om en underkuende og rasistisk kultur. Det er påfallende hvor mye tid som brukes på å beskrive hvordan kvinner og Mexico-ættede texanere blir diskriminert. Selv om problematikken er behandlet med 50 år gamle oppfatninger, virker den fremdeles svært skarpsindig.

Giganten har blitt beskrevet som en Tatt av vinden for 1950-tallet. Den kommer nær, men er likevel mest berømt for noe helt annet, ilmen er James Deans siste. Skuespilleren døde etter filminnspillingens slutt, men før premieren. Dermed har Giganten blitt stående som en "James Dean-film", dette til tross for at Dean slett ikke har noen hovedrolle. Det er Elizabeth Taylor og Rock Hudson som topper rollelisten, men det er Dean som stjeler showet. Han er en av få skuespillere som har blitt tildelt en Oscar-statuett etter sin død, og den fikk han for rollen som Jett Rink i Giganten.

Dette er også en av de mest populære filmene til regissøren George Stevens, som vant en Oscar-statuett for den - én av de ti Oscar-prisene filmen ble nominert til. (Bergen Filmklubb)

George Stevens’ praktfulle bearbeidelse av Theodore Dreisers ”An American Tragedy” innhentet seks Oscar®-priser (bl.a. Beste regissør og Beste manus) og gjorde filmkjærestene Montgomery Clift og Elizabeth Taylor udødelige. Clift spiller George Eastman, en fattig ung mann fast bestemt på å få innpass i det gode selskap og i hjertet til en vakker sosietetsdame (Elizabeth Taylor). Shelley Winters spiller fabrikkjenta som har en mørk hemmelighet som truer Eastmans planer både jobbmessig og privat. Eastman er fylt av frykt og begjær, og blir til slutt drevet til en desperat handling som får hans verden til å rakne for alltid. (Cover)

BONUSMATERIALE:
Trailer
Intervjuer
Kommentarer

Blant de mest framtredende arketypene i filmens verden finner man "Den fremmede". Som oftest er han en demon eller en frelser. "Den fremmedes" bakgrunn er som regel av liten betydning for filmen, hans viktigste oppgave er å være bærer av idèer og verdier som enten gjenspeiler de virkelige personene eller som de kan lære av. Det eneste man får vite om den fremmede i Shane, er at han tilsynelatende er en grei kar som trekker lynraskt.

Shane (Alan Ladd) kommer ridende fra fjellene og ned i en amerikansk nybyggerdal, der små bondene plages av en slesk storkar som livnærer seg på kvegdrift i stort format. Han er interessert i å overta hele området, og kjeltringene hans gjør livet surt for bøndene og familiene deres. Shane får seg jobb hos en av bøndene, legger fra seg pistolene og kjøper seg arbeidsklær. Han ønsker seg et rolig liv uten bråk. Men konflikten i dalen tetner til, særlig etter at storkaren leier inn en mørk, mystisk og tvers igjennom ondskapsfull revolvermann (Jack Palance) for å rydde opp i eiendoms-spørsmålet. En av nybyggerne blir drept, og Shane kan ikke lenger stå på sidelinjen og se framtiden til hundrevis av mennesker gå opp i blod og kruttrøyk. Det går mot et uunngåelig oppgjør mellom de to fremmede, mellom demonen og frelseren.

Filmen ble laget i de konservative femtiåra, og fremstår som et bilde på og en rettferdiggjøring av USAs egen historie: I demokratiets vugge må man ha revolveren under puta. Selv mennesker som ønsker frihet og en harmonisk tilværelse må kjempe for det med nebb og klør, og gjennom felleskap og store lederskikkelser kan enkeltmennesket overvinne sin feighet. Shane vil ha fred, men når det går utover hans medmennesker er det en plikt å fiske frem "peacemakeren" fra hylsteret og gjenopprette roen. Det er Shane som puster livet tilbake i de etterhvert desillusjonerte nybyggerne som ikke ønsker konfrontasjon med de mørkere maktene som kaster en skygge over deres storslåtte og vakre Technicolor-dal.

Shane har blitt kanonisert som en western-klassiker, først og fremst på grunn av en solid historie med driv, flotte naturbilder og en diabolsk Jack Palance som viser hva han er lagd av i en av sine første roller på filmlerretet.