Han kunne se fremtiden og krigen som var i anmarsj, men sin egen død kunne han ikke forutse. Den sanne historien om Hanussen, Hitlers jødiske spåmann, løper parallelt med nazistenes fremgang i mellomkrigstidens turbulente Tyskland. István Szabo vever i Oscarnominerte "Hanussen" et tett og dramatisk intrige om en mørk epoke i vår tids historie. "Hanussen" selv spilles av Klaus Maria Brandauer og Erland Josephson spiller den legendariske psykoanalytikern Bettelheim. (Cover)

Drømmen om lykke og berømmelse kan fort bli en korrumperende drøm. Skuespilleren Hendrik Höfgen, i målløs begeistring over en stjerneskuespillers gjesteopptreden, kommer til den erkjennelse han lenge har mistenkt; hans mål i livet kan kun være én ting. - Suksess. Han starter en møysommelig klatretur oppover i de kunstneriske kretser, stadig med tanke på å øke sin status. Höfgen vet at det trengs mer enn talent for å nå de største høydene og skyr ingen midler i sin kamp. Når han forlater sin elsker for å vie seg til sin kone er det ikke ut av kjærlighet, men fordi hun blir nok et fotfeste for ham i veien oppover. Han sviker sine gamle teaterkamerater fordi han vet at deres form for opptreden ikke vil falle i de regjerendes smak. Alt han foretar seg er for å samle mer berømmelse. Hitlers maktovertagelse i hjemlandet og begynnelsen på det tredje riket, blir det endelige stigtrinnet for Höfgen. Han når berømmelsens høyder, som han så lenge har drømt om. Men skuespilleren Höfgen innser samtidig at han har ofret seg selv. Nå eies han av det tyske folk. De forventer at han skal underholde dem og bære den rollen de vil han skal ha. Han har ikke vunnet, tvert imot. Han har tapt alt.

Istvan Szabó's Mephisto er en glimrende filmatisering av Klaus Manns opprinnelige roman om skuespilleren Gustav Gründgen. Grundgen var en av Tysklands ledende skuespillere under krigen, som etter en radikal-opposisjonell ungdomstid knyttet nær kontakt med Göring og ble en av Hitlerregimets ynglinger. Mephisto er i sannhet en historie om å selge sin sjel for å oppnå makt og berømmelse, et tema vi kan spore tilbake til Goethes berømmelige "Faust". Og det er nettopp skuespillet "Faust" som i filmen blir Hendrik Höfgens virkelige gjennombrudd der han, ironisk nok, spiller djevelsens budbringer Mephisopheles. Regissøren Istvan Szabó tvinner Goethes teaterstykke på en fabelaktig måte inn i Thomas Manns nåtidsversjon av det samme tema. Klaus Maria Brandauers rolleprestasjoner som den etisk forvirrede Höfgen var av så god kaliber at den blusset opp i den atter tilbakevendende debatten om den utøvende kunstners etiske ansvar, da filmen kom. Gustav Gründgens og Brandauers overbevisende fremstilling av hans alias, setter søkelyset på en interessant problemstilling; Er det en uttøvende kunstners plikt å motsette seg en diktatorisk stats underkastelse? Mephisto vant pris for beste manus på filmfestivalen i Cannes i 1981. (NFI)

Oberst Redl er Szabós andre film med Klaus Maria Brandauer i hovedrollen. Mens den foregående Mephisto og den påfølgende Hanussen er satt i Tyskland tett opp til nazistenes maktovertakelse i 1933, er vi i Oberst Redl med på opptakten til 1. Verdenskrig. Vi følger den unge Alfred Redl fra barndommen til en rask og suksessfull karriere i den ungarsk-østerrikske hæren. Samme vei går hans barmdomsvenn Kristof Kubinyi, Redls store kjærlighet til tross for at han gifter seg med Kubinyis søster Katalin.

Redl stiger raskt i gradene, og tas under vingene til tronfølgeren i det vaklende keiserdømmet Hapsburg erkehertug Franz Ferdinand. Men han vil alltid være en outsider; han er dels ungarer og dels ukrainer, dels katolikk og dels jøde. Hans homoseksualitet lar seg ikke skjule for alle, og hans fattige bakgrunn gjør at han oppfattes som en streber. For det elitiske overklassestyret vil han alltid være en erstattelig inntrenger.

Klaus Maria Brandauer gjennomfører nok en tour de force i rollen som Redl, som han gjorde også i Mephisto (1981) og Hanussen (1988). Det samme gjelder fotograf Lajos Koltai, han gir Szabós trilogi et skarpt uttrykk, rikt på både farger og skygge, som aldri virker stilisert eller nostalgisk. Szabós filmer er storlagne på en diskrét måte. (cinemateket-trondheim.no)