Roy Anderssons mångfaldigt prisbelönta kortfilmsklassiker. Härlig är jorden och Någonting har hänt samt tre av hans skolfilmer nu samlade i en unik DVD-utgåva med rikt extramaterial.

INNEHOLDER:
Kortfilmer:
Härlig är jorden (16 min.)
Någonting har hänt (24 min.)

Skolefilmer:
Lördagen den 5/10 (48 min.)
Hämta en cykel (17 min.)
Besöka sin son (9 min.)

EKSTRAMATERIALE.
- Varför och hur scenerna gjordes
- Regikommentarer
- 60-sidig bok

Der andre filmer utfolder seg etter vante fortellingsmessige mønstre, river Du levande tak i tilskuerene og lar de se både filmen og sin egen verden på en ny måte.

En kvinne klager til forloveden over at ingen er glad i henne. Han må hjem til steika, hun roper etter ham at hun kanskje kommer senere. En psykiater forteller kamera hva han har lært om mennesket etter 27 år i jobben.

New Orleans Brass Band øver, og blir avbrutt av en jente som leter etter vokalisten og gitaristen i Black Devils. En frisør får endelig nok av den frekke kunden sin og blir meldt til politiet. En forretningsmann faller død om på et møte.

Dette er noen av bitene i Roy Anderssons nye film Du levande. Som den forrige filmen hans, Sanger fra andre etasje, består også denne av en rekke svært stiliserte tablåer, og det er ikke bare bare å skulle føye delene sammen til en historie. Det er nok heller ikke meningen, og vi kan trygt si at Du levande ikke er som andre filmer. (Cover)

Fra skaperen av "En kjærlighetshistorie" og "Sanger fra andre etasje", Roy Anderssons nye komedie og drama, selve vinneren av hovedprisen Gulløven ved filmfestivalen i Venezia i 2014.

Hans nye film hander om to outsidere av noen menn som er på salgsreise med morosaker i kofferten. Vi får innblikk i en fascinerende tilværelse i nåtid, fortid og fremtid, i virkeligheten og i fantasiens verden, samtidig som en mengde menneskeskjebner passerer revy.

"En due satt på en gren og funderte på tilværelsen" er en film som påminner oss om livets store øyeblikk - men også menneskets sårbarhet. (Cover)

Den ytre handlingen i Giliap er enkel. En ung mann ankommer en mellomstor svensk by og ansettes som servi¬tør på det nedslitte Hotell Busarewski. Han får etter hvert navnet Giliap, men vi får aldri vite noe om hans bakgrunn eller hvor han kommer fra. På hotellet arbeider også en eldre småkriminell altmuligmann, Gustav "Greven" Svensson, og en ung servitrise, Anna. Hotell Busarewski er som en egen avlukket verden, med sine egne lover og regler, og før han vet ordet av det har vår mann rotet seg inn i et trekantdrama som vanskelig kan få et heldig utfall.

Med Giliap ønsket Andersson å utdype samfunnskritikken som lå til grunn for debutfilmen - den unisont hyllede En kjærlighetshistorie (1970). Men filmen er ikke noe tidstypisk marxistisk angrep på Folkhemmet. Om det ligger en samfunnskritikk der er den ikke først og fremst rettet mot det svenske samfunnet; snarere handler det om Europa og Den Vestlige Verden som sådan. Giliap er først og fremst en karakterskildring og en tilstandsrapport, og har mye til felles med epokegjørende verk av franske forfattere som Albert Camus og Jean-Paul Sartre. Filmen ble da også en regelrett hit i Paris.

Det mest oppsiktsvekkende med Giliap er imidlertid hvordan den ble mottatt i hjemlandet. Publikum lot simpelthen være å møte opp, og i pressen fikk filmen og regissøren så hard medfart at det skulle gå 25 år før Andersson laget en ny spillefilm. En slik mottagelse kan være vanskelig å forstå i en tid der den eneste medieomtalen en film får er en forbrukeropplysningsmessig vurdering av dens relative underholdningsverdi. Giliaps trøstesløse fremstilling av tilværelsens uutholdelige håpløshet maktet dog på mystisk vis å provosere, irritere og indignere svenskene langt utover det man skulle tro var mulig.

På tross av sine åpenbare kvaliteter har Giliap i stor grad forblitt en glemt film. Selv etter Anderssons internasjonale gjennombrudd med Sanger fra andre etasje er det sjelden man får anledning til å se den på det store lerretet, og inntil ganske nylig var den heller ikke tilgjengelig som kjøpefilm. Giliap er mørkere og mer kompromissløst defaitistisk enn resten av Anderssons filmer, og nettopp derfor er den verdt å se. Det lages ikke lenger filmer som dette i Skandinavia. (bergen-filmklubb.no)

Nordic Short Films er en unik dvd-utgivelse med nordiske kort- og novellefilmer.

Filmene presenteres med følgende engelske titler på dvd-en:

World of Glory
Regi og manus: Roy Andersson
Produsent: Göran Lindström, Freddy Olsson
Sweden, 1991, 15 mins

Autobiographical Scene Number 6882
Regi: Ruben Östlund
Manus: Ruben Östlund, Erik Hemmendorff
Produsent: Erik Hemmendorff
Sweden, 2005, 10 mins

Brother of Mine
Regi og manus: Jens Jonsson
Produsent: Askild Edvardsen
Sweden, 2001, 10 mins

Procter
Regi: Joachim Trier
Manus: Joachim Trier, Eskil Vogt
Produsent: Marie Farquharson
Norge, 2002, 18 mins

Bastard
Regi: Marius Holst
Manus: Bjørn Olaf Johannessen
Produsent: Gudny Hummelvold i Spillefilmkompaniet 4 1/2
Norway, 2006, 29 mins

Sniffer
Regi og manus: Bobbie Peers
Produsent: Maria Ekerhovd, Glenn Gardner
Norway, 2006, 9 mins

Wrestling
Regi og manus: Grímur Hákonarson
Iceland 2007, 2o min

Dimension
Regi: Lars von Trier
Manus: Lars von Trier, Niels Vørsel
Produsent: Peter Aalbæk Jensen
Denmark, 1991-97, 25 mins

The Boy Who Walked Backwards
Regi: Thomas Vinterberg
Manus: Bo Hr. Hansen, Thomas Vinterberg
Produsent: Birgitte Hald, Per Holst, Thomas Vinterberg
Denmark, 1994, 36 mins

Rocky VI
Regi, manus og produsent: Aki Kaurismäki
Finland, 1986, 8 mins

Redeemer
Regi og manus: Saara Saarela
Produsent: Tero Kaukomaa
Finland, 1998, 5 mins

Hunger
Regi og manus: Auli Mantila
Finland, 1993, 12 mins

”Sanger fra andre etasje” er banebrytende, og mange hevder at det ikke finnes noe som likner Roy Anderssons siste film. Det er følgelig også vanskelig å formidle filmens handling og opplevelsen av å se den.

Filmen har av kritikere blitt hyllet som et unikt mesterverk fra det svenske geniet, men for mange overskygger kanskje det stillestående alvoret og de dystre scenene den underliggende humoren som gjennomsyrer filmen. Det er ikke så rart da den består av i alt 64 totalt uklippede (!) scener med stille, fast objektiv og kun én kamerakjøring. Andersson har i denne filmen rendyrket den tablåaktige stilen som startet i Gilliap, og mange år senere ble fullt utviklet i kortfilmene ”Någoning har hänt” og ”Härlig är jorden”. Opplevelsen blir ofte beskrevet som å betrakte et maleri, og scenene i filmen er like kompromissløst utformet som hos en møysommelig bildekunstner. Man blir som publikum utfordret: I film kan dette være en tålmodighetsprøve, og Roy Anderssons stil kan være en provokasjon for de vanedannende. Da filmen ble vist i Cannes i 2000 var reaksjonen hos mange at filmen ikke tok vare på de bisarre, humoristiske og symbolske kvaliteter som preget de første sekvensene. Kalle Løchen hevder derimot i en anmeldelse i Film & Kino ”at det heller ikke finnes en tålmodighet til å hengi seg til den kvaliteten som gjennomsyrer hver eneste scene. Sanger fra andre etasje er ingen svart komedie, men den syrlige humoren, den klare satiren, er der hele veien. Med tålmodigheten har man evnen til å le og humre av menneskets undergang, som om den var din egen.”

Roy Andersson ville lage en film som både var politisk og poetisk, selv om dette kan være vanskelig å forene. Han beskriver en samfunnstilstand som er mørk, absurd som hos Samuel Beckett og komisk som i en farse. Scenene maler et dystert bilde av et verdiforvirret vesteuropeisk samfunn. Det kristne kjærlighetsbudskapet er pervertert til krusifikssalg før milenniumsskiftet, og en prest som bekymrer seg over boligprisene. Økonomien er på vidvanke og beskrives som spejulasjoner foran krystallkulen. Enten går aksjekursene opp eller ned. Mennesker i maktposisjoner er feige og har mistet kontrollen. Det finnes heller ikke mange unge mennesker i filmen, de ble ofret i en svært omdiskutert og symbolladet sekvens. Samtidig gjør mangelen på realisme de dystre scenene mer befriende enn bebreidende. Roy Anderssons politiske budskap blir formidlet gjennom humor og varme, snarere enn at det blir tvunget på publikum.

Scenene i filmen knyttes sammen av historien om Kalle, en mislykket møbelhandler som har satt fyr på forretningen for å innkassere forsikring. Han sliter med sin sønn som ligger stum på et psykiatrisk sykehus siden han har skrevet dikt og ”blivit snurrig”. Det er sønnen som uttrykker kimen til håp i filmen gjennom et sitat av den peruvianske dikteren César Vallejo. ”Älskade vare dem som sätter sig!” utrykker en hyllest til menneskelig stahet og motstandsvilje.

”Sanger fra andre etasje” er en film som kan sees gang på gang og vekke nye opplevelser. Kalle Løchen sier: ”Elsket skal den være som setter seg ned for å oppleve en av de mest særegne filmene dette året!” (Tromsø Filmklubb)