En ung polakk, Karol, blir skilt fra sin kone i Paris og har dermed lite eller ingenting å leve for. Han ligger nede for telling etter en opprivende og nedverdigende seanse i retten. Han har verken jobb eller bopel og er dermed på bunnen av samfunnet. Gjennom et tilfeldig møte med en landsmann får han reise, om enn på en noe spesiell måte, tilbake til Polen. Det er et Polen i forandring. Mulighetene er store for å slå seg opp finansielt, og dette utnytter han til fulle. Karol blir etterhvert ganske rik. Han har en eksekusjonskontrakt med mannen han traff i Paris og etterhvert planer for sin ekskone.

Hvit - likhet. Ordet likhet er tungt i en historisk sammenheng, men Kieslowski sier han vil studere likheten på et menneskelig, personlig og privat plan. - I det merkelige forholdet som Karol og Dominique har i filmen, er likhet ensbetydende med jevnbyrdighet hva angår makt i forholdet. Begge må kjempe like mye for at det skal ha en likevekt (Kieslowski).

Karol ble nedverdiget av sin kone og vil slå seg opp for å bevise sin dugelighet. Han vil vise at han er bedre enn sin ekskone og sine medborgere som har arbeid og tak over hodet. Det siste lykkes Karol godt med, og han blir, som sagt, en holden mann. Derimot faller hevnlysten over ekskona bort når det går opp for ham at han fortsatt elsker sin kone høyt. Nå vil han ha henne tilbake.

Hevnen i form av likhet eller ikke likhet er dødfødt da ingen egentlig vil ha likhet. Folk vil ha det minst litt bedre enn andre. Kieslowski sier: "I Polen bruker man å si at det finnes de som er like og de som er mer like. Dette sa man under kommunismen og det gjelder også nå." Utsagnet gjelder nok i Norge også, for som kjent er det typisk....

Krzysztof Kieslowski, som vi kjenner fra tidligere verk som Dekalogen og Veronikas to liv, ble med sin siste trilogi Tre farger, Blå, Hvit og Rød, liggende i tetskiktet blant europeiske filmskapere. Filmen Blå er den første i trilogien med farger hentet fra den franske trikoloren, Blå for frihet, Hvit for likhet og Rød for brorskap. Handlingen tar til med at Julie, Juliette Binoche, mister mann og barn i en trafikkulykke hun selv overlever. Etter et mislykket selvmordsforsøk, ødelegger hun partituret til et symfonisk verk mannen var i ferd med å sluttføre. Vi følger hennes kamp mot sorgen. Hun selger alt hun eier, alt som minner henne om fortiden. Hun kutter kontakten med gamle venner og starter på nytt et annet sted i Paris.

Det skal vise seg at helt fri blir hun ikke før hun har fullført sin manns uferdige musikkverk. Hennes søken etter en ny frihet fører heller til at hun binder seg mer - livet er kanskje ikke så fritt som det synes?

Teksten til partituret er hentet fra Paulus' skriftsted om tro, håp og kjærlighet, og gjengis til sist i filmen: "... og størst av dem er kjærligheten". Kieslowski antyder flere steder at en ikke kan gi avkall på alt og på den måten tro en er fri. Kjærligheten representerer den ufrihet som består i å knytte seg til andre og den står over alt annet. De filmatiske virkemidler, så som ekstrem bruk av nærbilder, fargebruk og musikk gir Blå en nerve og et gjennomført estetiserende filmspråk. Blå ble av flere kritikere omtalt som et filmatiske mesterverk.

Blå er en intens, varm og poetisk film. Det er en vàr fortelling om et menneskes søken tilbake til livet. Dette blir understreket av musikken som Zbiegniew Preisner står for. Vi husker ham også fra hans flotte musikkskildringer i Veronikas to liv. Juliette Binoche, som spiller Julie, fikk prisen for beste kvinnelige hovedrolle under filmfestivalen i Venezia. Med sitt briljante spill greier hun å formidle den vare stemningen hele filmen er ladet med. Filmen fikk forøvrig gullpalmen i Venezia.

Fotomodellen Valentine Dussaut og jus-studenten Auguste Bruner bor i nærheten av hverandre i Geneve. Ofte krysses veiene deres, men de kjenner ikke hverandre. Begge to har forhold som ikke går helt knirkefritt. En kveld Valentine er ute og kjører, skader hun en hund. Hun bringer den tilbake til eieren, en pensjonert dommer, som sier at hun kan gjøre hva hun vil med den. Valentine tar hunden, Rita, med til behandling og beholder den etterpå. Men en dag rømmer hunden, og Valentine finner den igjen hos dommeren. Hun oppdager at dommeren, Joseph Kern, ikke har helt rent mel i posen. Allikevel blir hun mer og mer opptatt av denne bitre mannen. Auguste blir også en del av dommerens liv og sistnevnte legger sammen to og to.

Filmen Rød handler egentlig om hvordan noen mennesker synes å være født i feil tid. Hva ville skjedd om dommeren hadde vært født førti år senere? Sett på en litt annen måte kan en undres på om ikke Augustes liv er en repetisjon av det dommeren har gjennomlevd. Eksisterer egentlig Auguste?

Et annet tema er brorskap (som er betydningen til den røde stripen i det franske flagget). Valentine vil så gjerne tenke på andre, men hun ender opp med å tenke på andre sett fra sin synsvinkel. Hun kan ikke annet, heller ikke vi. Her melder spørsmålet seg: Selv når vi gir av oss selv, er det ikke slik at vi gjør det fordi vi gjerne vil gjøre oss høye tanker om oss selv?

Hovedbestanddelene i Rød er røde, men ikke filtrene. For eksempel en rød hundelenke, røde klær eller en rød bakgrunn. Fargen er ikke ment å være dekorativ, den spiller en dramatisk rolle: Fargen betyr noe.

"Stilistisk er Rød mesterlig. Kieslowski henter frem speil, prismer, ulike objektiver og lar hendelsene reflekteres og filtreres slik... Rød er kronen på trilogien, et fremragende eksempel på den europeiske filmen på sitt beste og mest særpregede."