Edinburg, 1831. Medisinstudenten Donald Fettes går til sin foreleser Dr. MacFarlane for å fortelle at han er for fattig til å fortsette på studiet. Dermed gir MacFarlane ham en jobb som assistent. Fettes vemmes når han finner ut at en av jobbene hans er å motta likene som MacFarlane bruker i sine studier – lik som er stjålet fra krikegården av kusken John Gray – men MacFarlane overbeviser ham om at enkelte ubehagelige sannheter er nødvendige i forskningens navn. Gray presser så MacFarlane til å uføre en komplisert ryggmargsoperasjon på et invalid barn. Når MacFarlane innvender at han ikke har noen lik til å øve seg på før operasjonen, går likegreit Gray ut og myrder noen. Fettes trekkes sakte men sikkert inn i Grays skitne spill, blant annet hans utpressing av MacFarlane, der Gray truer med å avsløre informasjon om MacFarlane som er relevant for en pågående rettssak.

I Walked With a Zombie har tatt tittelen fra en tabloidoverskrift, plottet fra Jane Eyre og det forførende visuelle uttrykket fra fantasien til dens regissør og produsent, Jacques Tourneur og Val Lewton. Med årene har den blitt en kultklassiker med sitt dramatiske svart/hvitt-foto, særegne atmosfære og grunnleggende tvetydighet. Dette er filmen som fans av Tourneur gjerne setter høyest.

I Walked With a Zombie er en mirakuløs liten film som eksisterer like mye i tilskuerens hode som på lerretet. Det handler om skyld, hemmeligheter, nattlige ritualer og begjær i Karibia. Det overnaturlige og det virkelige spilles opp mot hverandre og løfter denne lille B-filmen til side for bortimot alle andre horrorfilmer. Tourneur beveger seg i skyggedalen som skiller disse to parallelle verdenene, og filmens magiske kvalitet bunner nettopp i at ingen av disse noen sinne får overtaket. På lignende måte som en annen av historiens beste gysere, Jack Claytons The Innocents (1961), lever I Walked With a Zombie på denne tvetydigheten og nekter å underkaste seg Hollywood-regelen om en endelig og forklarende løsning. Ved filmens slutt vet vi egentlig ikke hva som har skjedd. Filmen er fullt forklarlig uten å ty til overnaturlige tolkninger, men likevel lokkes vi til å tro noe annet. Kanskje gikk hun med en zombie, kanskje ikke.

Legg for øvrig merke til calypsosangeren Sir Lancelots uforglemmelige låt Shame & Scandal, som ble skrevet for filmen. Senere ble den en stor hit versjonert av artister som Madness, Peter Tosh og Trini Lopez. (usf.no)