Robbing av en liten landsens bank med sikte på noen tusen dollars viser seg å innbringe 3/4 million, som egentlig er skjulte Mafiapenger. Bilflukt, flykrasj og mord er konsekvensen.

Denne "østlige" westernfilmen er lagt til New York på sekstitallet. Handlingen dreier seg om en sheriff fra Arizona som ledsager en fange som skal utvises, og mister ham i Manhattans betongørken. Med alle midler brukes denne strukturen til å skape humoristiske kontraster, som igjen også trekkes frem av filmens persongalleri bestående av av en rekke asosiale utskudd. Fra den gåtefulle og farlige vestmeksikaneren i Clint Eastwoods skikkelse, til halliken, skurkene, hippie og purkene han møter i storbyen. Ikke overraskende er dette Siegels morsomste og mest voldsomme verk. Med alle midler er filmen et studium i hvordan storbyen virker på individet og filmen er i så måte et motstykke til filmen "Farlig yrke". Men den er mer avslappet enn forgjengeren, og gjør bruk av et bredt og oppfinnsomt persongalleri.

Samarbeidet mellom Siegel og Eastwood har resultert i en rekke hardkokte og vellagete actionfilmer. I den første og mest gjennomførte Dirty Harry-filmen etablerer Clintern sin rolle som kompromissløs politimann som rydder alle hindringer av veien for å ta et mann mot mann oppgjør med skurken. Her er fienden en gal morder som plager forsvarsløse San-Franscisco-borgere. (Cover)

Historien om de eneste tre mennene som noensinne har klart å flykte fra det beryktede fengselet på øya Alcatraz. I løpet av 29 år var det bare en gruppe på tre menn som klarte å bryte seg ut av det tilsynelatende ugjennomtrengelige fengselet, der også Al Capone og "Birdman" Robert Stroud var fanger. Og man har aldri hørt fra mennene siden. Eastwood spiller Frank Morris, den slue bankraneren som planla den svært detaljerte og, så vidt man vet, vellykkede flukten. Patrick McGoohan er et ypperlig motstykke som den mistenksomme fengselsdirektøren. Filmen er spilt inn på øya Alcatraz.

Et gjennomgående trekk i amerikansk science fiction-film fra 50-tallet er den McCarthy-inspirerte paranoiaen som mange av filmene, med vekslende hell, baserte seg på. Den beste og mest kjente av dem alle, er nok Don Siegels kompromissløst intense Invasion of the Body Snatchers fra 1956.

Filmen - som kan sees som en relativt gjennomsiktig allegori over kommunismens snikende inntreden i det amerikanske samfunnet, eller eventuelt som en metafor for McCarthyismens tyranni - handler om hvordan innbyggerne i en liten by sakte men sikkert blir tatt over av utenomjordiske frøskapninger. Kun en lokal lege mistenker at noe er galt og begynner å etterforske de underlige hendelsene.

They're here already! You're next!

Robert Sidomak og Don Siegel fortolker Ernest Hemingways novelle. Vi møter to mystiske menn som dreper en aldrende bokser. Bokseren gjør ingen motstand mot de to mennene, det virker istedet som han tar imot sin død med åpne armer. En forsikringsagent får i oppdrag å utrede saken. Mens han leter etter et svar på historien om hva som har skjedd, kommer han over flere brikker som alle passer inn i et og samme puslespill.

J.B Brooks, en revolverman på noen og 60 år, finner ut at han har kreft i magen og to måneder igjen å leve. Han leier et rom hos Bond Rogers og hennes sønn, Gillom, for å vente på døden. Hans tilstedeværelse alene setter i gang ting i byen. Politimesteren kommer - rede til å dø i en revolverduell; Gillom forsøker å idolisere ham; og Bond synes først han er avskylig, for så å syns synd på ham. Når Brooks så innser at han kommer til å dø i sterke smerter, får han ideen om å avslutte med stil.

Mexico i det 19. århundre; en amerikansk leiesoldat redder en nonne fra dem som vil misbruke henne. Så viser det seg at dette tilfeldife møtet er et lykketreff, fordi hun vet en hel del om offiserene i den forlegningen han planlegger å storme. Til slutt oppdager han at hun slett ikke noen nonne, og en romanse utvikler seg mens festningsmurer og myter eksploderer.