"Et angrep på 1965-Amerikas middelklasse, et uttrykk for avsky for vårt samfunn i sin alminnelighet, fokuserende på et ektepar av den konvensjonelle type, trygge i deres forstadshjem, snevre i deres tankegang", sier Cassavetes selv om filmen. Det håndholdte kameraet er den mest utrettelige aktør blant de improviserte, selvhevdende og sårbare personene, alle ansiktene det prøver å se rett i øynene. (NFI)

Mordet på en kinesisk bookmaker
En av de største gangster-filmene!

Ben Cazzara driver en fasjonabel striptease-klubb. Han spiller høyt i poker og får stor gjeld til syndikatet. Gjelden kan kortes ned om han dreper en kinesisk bookmaker. Han begår mordet, men får store problemer med å leve med skyldfølelsen. (NFI)

Stjernen Myrthe Gordon er vitne til at ung pike blir drept i en ulykke. Dette gjør et dypt inntrykk og blander seg med minnene om henne selv som ung. Hun følger tragedien med å eldes, og under prøvene og premieren på nytt skuespill er hun hele tiden på randen av sammenbrudd.

Det har alltid vært et sterkt teatralsk element i Cassavetes filmer. Kameraet avlurer så å si skuespillerne i tilsynelatende improviserte situasjoner hvor de får lov til å spille seg helt ut til grensene og ut over dem. Det er skuespiller-filmer og "Opening Night" handler om en skuespillers konflikt mellom privat livssituasjon og en rolles krav.

John Cassavetes’ film Shadows var et gjennombrudd for den uavhengige amerikanske filmen. Den forener en nyskapende fortellerform med en bred publikumsappell. Opprinnelig ble Shadows laget som en improvisert spillefilm i 16mm, men Cassavetes var misfornøyd med versjonen. Etter et par visninger bestemte Cassavetes seg for å spille inn filmen på nytt, men nå med mer struktur. Han beholdt rundt 30 minutter fra den orginale filmen i den nye versjonen og kvittet seg med den første. Inntil 2003 ble denne første versjonen ansett som tapt, da fant filmhistorikeren Ray Carney denne filmen etter 20 års leting (se www.cassavetes.com). Grunnet en dyp konflikt mellom Carney og Gena Rowlands, Cassavetes’ enke, kan denne versjonen kun vises i Carneys auditoruim ved universitetet i Boston.

I Shadows realiserte Cassavetes sine ideer om improvisasjon. Viktigere enn plottet er skildringen av menneskelige relasjoner. Målet for Cassavetes var å få fram en mest mulig spontan og naturlig spillestil foran kamera. Utgangspunktet for filmen var et method acting-kurs som Cassavetes arrangerte for arbeidsledige skuespillere. I felleskap improviserte de fram handling, rolleskikkelser og dialog. Shadows ble en typisk lavbudsjettsfilm som kostet en brøkdel av de store Hollywood-produksjonene. Filmen tok kritikerene og publikum med storm, og Shadows vant en rekke priser, blant annet kritikerprisen i Venezia i 1960. Filmen kom samtidig med Til siste åndedrag (Godard 1959) og På vei mot livet (Truffaut 1959), og markerer slik et viktig skille i filmhistorien. (Trondheim Filmklubb)

I filmen møter vi Gena Rowlands som Mabel, mor i en småbarnsfamilie av arbeiderklassen. Hennes ektemann Nick (Peter Falk) jobber så mye at han sjelden får tid til kona, og Mabel føler seg fanget i et liv med altfor trange sosiale rammer. Hennes kamp for å spille rollen som den blide mor og hustru er vond å være vitne til, for hun passer så åpenbart ikke inn i rollen hun strever for å fylle. Hun lever med byrden av å ikke få brukt sitt potensiale, og hennes voksende desperasjon fyller de fleste av filmens scener.

Nick er Mabels rake motsetning, han vet ikke hvordan han skal hanskes med Mabels boblende, energiske, uregjerlige vesen, som av menneskene rundt dem blir tolket som grensende til sinnsforstyrrelse. Fordi han er så usikker på seg selv, oppfatter Nick den uforutsigbarheten Mabel dyrker (og som han egentlig beundrer) som truende for sin egen identitet, og den eneste måten han kan forsvare seg på er gjennom (mislykkede) forsøk på å styre andres oppførsel. Dette kan ses i analogi med slik Cassavetes mente filmregissører forsøker å tvinge skuespillere inn i en bestemt rolle, uten å gi dem sjansen til å eksperimentere med sine karakterer.