Dette er den første filmen i Viscontis trilogi som berører tysk dekadanse. Den er voldsom, kontroversiell og barokk i sin karikatur av Tyskland i 1930-årene. Filmen omhandler en kapitalistfamilies sammenbrudd med paralleller til nazismen som undergangsfenomen. Filmen huskes best for Bergers glimrende tolkning av Martin, en ung transvestitt med Dietrich-imitasjon som sin spesialitet og som lider under et enormt ødipuskompleks. (NFI)

EKSTRAMATERIALE:
-"Visconti" - a profile of the director on the set
-Trailer

Landet Italia har en spennende historie. Dette intense og dramatiske folkeferd er preget av historiske epoker med voldsom borgerkrig, splittelse og foræderi, på veien mot å bli republikk. I Italia er den for barnelærdom å regne, historien om patrioten Giuseppe Garibaldi og hans "tusen rødskjorter" som nærmest ene og alene klarte å samle det splittede Italia på 1860-tallet og samtidig sette inn nådestøtet mot feudalismen og monarkiet i landet. Nettopp i disse turbulente år er det forfatteren Thomasi de Lampedusa valgte å legge handlingen til i sin legendariske roman Leoparden. Den følger en siciliansk adelsfamilies tilværelse i periooden 1860-62. Romanen skildre familiens forsøk på å akseptere og innrette seg i et samfunn hvor adelen er i ferd med å miste sin makt. Fyrsten i familien bestemmer seg som fornuftig er, å samarbeide med det tiltredende regimet, og han aksepterer sin nevøs ønske om å slutte seg til Garibaldis tropper. Også sin nevøs giftemål til Angelica Calogero, en handelsmanns datter uten en dråpe adelsblod i årene, går han med på. Likevel må han sloss med tanken på at hans undergang er kommet. Hva vil skje med han og hans familie? Vil den nye tiden ende i like stor urettferdighet som det den ønsker å forkjempe? Lampedusas bok kom ut i 1958 og fire år senere var filmen Leoparden klar, i mesteren Luchino Viscontis regi.

Leoparden er fortsatt kanskje den største og mest minneverdige filmen Italia har laget. Nærmere 40 millioner kroner kostet det å lage den, og det var mange filmpenger den gangen. Storslåtte kostymer og kulisser ble laget med pinefull historisk nøyaktighet. Stjernenavn fra utlandet ble satt på rollelisten. Alle visste at det var er svært ambisiøst prosjekt, men resultatet ble likevel over all forventning. Visconti har gått møysommelig til verks for å gi sin romanfilmatisering et så autentisk som mulig preg og samtidig skape de velkjente "Viscontiske" billedkomposisjonene, fylt av poesi og bevegelse. Regissørens noe overraskende valg av hovedrolleinnehaver, amerikaneren Burt Lancaster, viste seg mot manges forventning og være vellykket. Rollen som fyrsten av Salina, står uten tvil i kontrast til Lancasters mange amerikanske helteroller, men hans prestasjoner i Leoparden ga ingen grunn til å mistenke ham for å være på galt kontinent. Leoparden vant gullpalmen i Cannes i 1963.

Ossessione er Viscontis debutfilm, og regnes som den første neo-realistiske film. Det er en historie om erotisk besatthet som driver de to hovedpersonene til drap, og som derved lenker dem sammen i angst og håpløshet. I Viscontis gestaltning fikk historien utforming som gav den en sjokkerende autensitet, samtidig som regissøren skildrer den. (NFI)

EKSTRAMATERIALE:
Feature Commentary by David Forgacs and Lesley Caldwell
Director's Biography and Photograph

Med Ossessione (1942) og La Terra Trema (1947) skapte Visconti to av hovedverkene innenfor den italienske neorealismen. Rocco Og Hans Brødre er på mange måter Viscontis tilbakevending til denne tradisjonen. En fattig søritaliensk familie reiser etter farens død til det fremgangsrike nords sentrum, Milano. Der prøver de fem brødrene på ulikt vis å skape seg en ny og bedre tilværelse. Mer enn utelukkende å være en realistisk skildring av hver og en av brødrenes kamp med omgivelsene er filmen et moralsk drama der ulike krefter i menneskene eksponeres. Etter gammeltestamentlig mønster settes den "onde" Simone opp mot den helgenliknende Rocco som ofrer seg for sine brødre, spesielt Simone. Som i en opera blottstilles sterke følelser i et for Visconti karakteristisk tett og intenst filmspråk.

Denne opprivende studie av en fattig families kamp for overlevelse og deres jakt på lykken har Sicilias fiskersamfunn som bakteppe. Mange av skuespillerne er fiskere og innbyggere fra landsbyen Aci Trezza. De portretterer en kamp mot kapitalistens tyranni og det sterke ønsket om et anstendig liv. Under dette åket blomstrer likevel kjærligheten, latteren vekkes, vennskapsbånd bindes og fellskapsfølelsen styrkes.
La Terra Trema er en av neorealismens viktigste filmer og Viscontis andre spillefilm.