Filmen er et høydepunkt: som historisk drama, som sprudlende hyllest til til Wolfgang Amadeus Mozarts musikk og som vinner av åtte Oscar i 1984 (bl.a. beste film, beste mannlige skuespiller, beste regissør).
I Wien i 1781 blir hoffkomponisten Antonio Salieri gal av misunnelse etter å ha oppdaget at de guddommelige musikalske gavene han selv ønsker å besitte er blitt skjenket den uanstendige, trollaktige Mozart. Han planlegger derfor å ødelegge ham med de midler som måtte være nødvendige. Det filmatiske håndverket og den flotte musikken gjør at vi fortsatt sitter som trollbundet.

Myten om det store geniet Mozart som ble misforstått og glemt av sin samtid får gjennomgå i Formans filmatisering av Peter Schaffers skuespill. Det blir et åpent spørsmål om hvordan den umodne og barnslige gutten med prompehumor som spesiale kunne skape musikken som har fått mer lovord enn kanskje noen annen komponists, og som filmen presenterer i rikelige mengder. Forman lar privatmennesket Wolfgang Amadeus belyses gjennom rivalen og den middelmådige komponisten Salieris misunnelige blikk. Han påstår å ha drept det unge geniet og filmen går påstanden nærmere etter i sømmene. Tatt opp on location i Formans ungdomsby Praha, der 1700-talls arkitekturen står uberørt er filmen også blitt et grandiost tidsbilde av rokokkoen. Med stearinlys som hovedbelysning oppnår Formans faste fotograf Ondricek å framdrive bilder som virker som om de er tatt ut av tidens malerier.

Formans langfilmdebut var et avgjørende gjennombruddsverk for den tsjekkiske bølgen som markerte seg internasjonalt på midten av 60-tallet. Filmen er karakteristisk for bølgen med sin inntrengende, men upretensiøse hverdagsrealisme, sin underfundige humor og sin halvdokumentariske stil. En ung mann lar seg motvillig trekkes inn i arbeidslivet, men finner ikke sin plass i den uærlige voksenverden. (NFI)

EKSTRAMATERIALE:
Full screen transfer
Milos Forman interview
Booklet

Hair er en underholdende og kraftfull hyllest til de turbulente 60-årene, og fascinerte en hel verden med sin energi, lidenskap og musikk! Claude Bukowski (Savage) kommer rett fra bondelandet til New York for å verve seg til Vietnam. På veien til vervekontoret kommer han over en hippiesamling i Central Park, og han blir hodestups forelsket i den vakre Sheila (D'Angelo). Claude blir venn med hippienes pasifistiske leder Berger (Williams) og kommer uanmeldt til et fint selskap for å erklære sin kjærlighet til Sheila - noe som fører Claude ut på sitt livs eventyr som tar ham til fengsel, til Central Park Lake og til slutt i militære. Berger er fast bestemt på å hjelpe Claude så han skal slippe å reise til Vietnam, og hans siste redningsforsøk avslører skjebnens bisarre luner og får sjokkerende konsekvenser. (Cover)

BONUSMATERIALE:
Original kinotrailer

Milos Formans første fargefilm er både glitrende morsom og provoserende politisk og en milepæl i den tsjekkiske nye bølgen. Det er en hysterisk saga om de gode intensjoner brannmennene legger for dagen under avviklingen av det årlige ballet, men absolutt alt går egentlig galt. Filmen var antagelig en kommentar til de tsjekkiske makthaverne og ble "forbudt for all tid" i Tsjekkoslovakia. Russerne invaderte og Forman reiste til Amerika. (NFI)

EKSTRAMATERIALE:
Video Interview with Director Milos Forman
A Behind-the-Scenes Look at the Transfer Process, Featuring Cinematographer Miroslav Ondricek and Comments from Milos Forman

Talentkonkurransen anses av mange filmhistorikere å være verket som dro igang 60-tallets betydningsfulle nye tsjekkiske bølge, kjennetegnet ved en dokumentarisk stil der individet alltid settes i fokus istedenfor ting eller miljø.

Filmen består av to nær beslektede episoder. I den første følger vi to lokale orkestre foran en landsomfattende musikkonkurranse. Dessverre steller de yngste i bandet til store problemer. I den andre blir vi innbudt til en talentjakt der vi møter en jente som rammes av akutt rampefeber og en annen jente som lyver for sin sjef for å kunne smyge seg av sted til konkurransen. (Cover)

Andula opplever overraskende nok et lite erotisk eventyr i den lille, trøstesløst kjedelige byen hun jobber i. Når hun oppsøker sin hjertes skatt i Praha er hans interesse imidlertid laber. Ut av den lille historien makter Forman med utsøkt observasjonsevne å binde sammen et nett av komiske og menneskeavslørende småscener med en rytmisk oppbygd ballscene som klimaks. (NFI)

Jack Nicholsons McMurphy soner en dom for voldtekt ("Hun var 15, men så ut som 19, og var så heit at jeg måtte sy buksene etterpå") og står i fare for å bli sendt på straffarbeid på grunn av en del episoder i fengselet. I stedet simulerer han gal og lykkes slik å bli sendt til en mentalinstitusjon for observasjon.
Gjøkeredet er ingen komedie, men den er morsom (iallfall innimellom), og i følge Milos Forman var den heller ikke ment som en satire. Forman har uttalt at han bare ønsket å fortelle en historie om en person som blir plassert på en mentalinstitusjon, og livet på denne institusjonen. Men filmen fungerte satirisk. Boka filmen er bygd over, skrevet av Ken Kesey, ble på 60-tallet en kultbok for alle de som følte seg som utskudd og gjerne ikke ville passe inn i det vanlige samfunnet. I filmen ble bokas karikerte måte å beskrive sykehusets ansatte på tonet ned, noe som sannsynligvis var helt nødvendig for å få det til å fungere som film. Resultatet ble en realistisk framstilling som er like opprørende som morsom. Og på langt nær så banal som en slik historie kunne ha blitt.

Gjøkeredet høstet hele fem Oscars, bl.a. fikk Jack Nicholson prisen for beste mannlige hovedrolle. Ingen overraskelse for den som har sett filmen. Spesielt fascinerende er de to scenene hvor McMurphy intervjues av legen på hospitalet, dr. Spivey. Som legen finner vi faktisk en virkelig lege, Dean Brooks. De to scenene er helt improviserte, Nicholson behandles som en vanlig pasient av Brooks/Spivey, og glir ubesværet inn i rollen som pasient. Andre Oscars fikk den for beste film, beste manus, beste kvinnelige hovedrolle og beste regi.

Tsjekkeren Forman lagde et knippe filmer i sitt hjemland mens klimaet ennå var sånn noenlunde mildt, men han forlot Tsjekkoslovakia i 1968. Gjøkeredet var Formans andre film i USA. Senere har han laget bl.a. Hair, Amadeus og Valmont.

Sex, drugs og rock’n roll. Møt Larry Flynt: Pornokonge og mannen bak Hustler, et rått og vulgært magasin som tøyde Amerikas toleransegrense til bristepunktet. Mannen selv var en bondetamp fra Kentucky uten utdannelse og i skrikende mangel av folkeskikk. Han var ingen helt, og hadde ingen planer om å bli en. Men tilfeldighetene ville ha det til at Larry Flynt skulle stå for det mest avgjørende slaget om amerikansk pressefrihet de siste tiår, i en sak som gikk helt til USAs høyesterett. Dette er hans historie. Du har aldri sett noe lignende.

Handlingen utspiller seg i tiden frem mot 1.Verdenskrig. En fabrikkeier-familie finner et farget spedbarn i sin hage. Moren blir snart funnet, men familien får medlidenhet med moren og det lille barnet. De tear dem til seg - og vikles med dette inn i en forrykende historie om undertrykkelse og kamp for rettferdighet.
Faren, en suksessfull farget ragtime-pianist, kjemper sin egen personlig kamp mot noen rasistiske brannmenn. En sak som ender i retten, med gisseltagning og politibeleiring. (Cover)

Milos Forman's first American film got rave reviews back in 1971 from The New York Times, Newsday and New Yorker Magazine but today it's practically a "lost" film! This overlooked comedy / drama has straight-laced parents Buck Henry and Lynne Carlin trying to find their runaway teen daughter. In the process they get to experience some sex, drugs and rock-n-roll. A great time capsule of 70's life. Look for Ike & Tina Turner as well!