Broder Gabrielsen sliter med å få tilhørerne med seg på sine vekkelsesmøter, men så oppdager han virkemidlene som kan skaffe ham en større og mer trofast menighet. Gjennom en rytmisk og pågående taleteknikk bygger han opp en religiøs ekstase i salen. Under en slik ekstase inntreffer mirakelet - en lam pike reiser seg og går. Dette gir Broder Gabrielsen styrket tro på egne evner. Han fortsetter forkynnelsen, men nye undere lar vente på seg. Alf Malland har skrevet manus, og spiller selv rollen som predikanten Arne Gabrielsen. Filmen er et kritisk innlegg mot populistisk forkynnelse og overdreven personfokusering i religiøse sekter.

Rederen Elias har investert i nybåten ”Terna” til svimlende to millioner kroner. Ved hjelp av dette vidunderet skal sønnene hans gjøre det store varpet i sildefisket utenfor Ålesund.

Foreløpig lar silda vente på seg, og ventetiden gnager på de to brødrene Ola og Jon, som ikke er gode venner fra før. De har begge forelsket seg i ungjenta Birgit, som har hatt et godt øye til Ola. Jon har innsett at han har tapt, men nå har Birgit gjort det slutt med broren. Ola drikker for mye for hennes smak, og i tillegg har hun fått høre at han har vært sammen med andre jenter.

Ola tar bruddet tungt, og bedre blir det ikke når han får høre at Birgit har forlovet seg med en annen. Som vanlig går han på fylla, - og det rett før silda kan komme! Jon blir rasende og forsøker å få tak i broren, mens alarmen går om at de må komme seg ombord. Ola unslipper og tar seg jobb på en konkurrerende båt.

Stolthet og dumdristig oppførsel blir livsfarlig når de to brødrene kjemper mot hverandre til havs. Ola vil vise alle at han i det minste kan fiske sild, selv om han har mistet Birgit til en annen. Jon ser det farlige spillet Ola har satt i gang, men vil samtidig ikke være dårligere enn broren. Nå står både hele sildefisket og fiskernes liv i fare. (nrk)

Nils R. Müllers Elskere bygger på Terje Stigens roman med samme navn. Wenche Myhre fikk god mottakelse for sin filmdebut, som den halte foreldreløse ungjenta Grethe. Grethe blir tatt godt vare på av den varme og gavmilde Ludvina (Ingerid Vardund). Det er bare det at Ludvina deler sin varme og gavmildhet med så mange i den lille byen Myrvik. Hun har flere av byens beste borgere som kunder, noe som gjør "ludderet i bukta" lite populær blant stedets fruer. Når Ludvina blir gravid skaper det oppstand i det lille samfunnet, for hvem kan barnefaren være?

Teodor Jensen (Carsten Winger) lever et velordnet liv sammen med sin kone (Nanna Stenersen). Jensen har en trygg kassererjobb, og hans langsiktige mål er en god pensjon med gullklokke som avskjedspresang. Men Jensen har en dobbeltgjenger, skapsprengerkongen Gerhardt Müller (Carsten Winger), og en dag rømmer Müller fra fengselet. Han blir etterlyst med bilder i alle aviser, og mye oppmerksomhet blir plutselig rettet mot kassereren på grunn av den slående likheten. Dette får skapsprenger Müller snusen i, og legger en plan som skal vise seg å forstyrre Jensens drøm om en stille og lykkelig pensjonisttilværelse.

Like etter tyskernes overfall på Norge den 9. april 1940, kommer den unge Oluf Reed Olsen i forbindelse med en engelsk agent i Oslo. Gjennom ham får Reed Olsen forskjellige oppdrag, blant annet å sikre seg et tysk peileapparat som engelskmennene er meget interessert i. Det befinner seg i et havarert fly på Fornebu, og sammen med en annen motstandsmann, Morten Hancke, drar Reed Olsen ut på ekspedisjonen. I ly av mørket forserer de gjerdet og vakten, og det ser ut til at oppdraget vil lykkes, men de blir oppdaget. Flykommandanten på Fornebu gir dem en herlig omgang, før han gir
ordre om å overlate fangene i Gestapos hender. Guttenes eneste sjanse til å overleve, er nå å flykte under transporten. De griper sjansen da bilen passerer Lysakerbrua, overrumpler de to vaktene, og hopper i Lysakerelvas langt fra klare vann.

Opplevelsen gjør det klart for dem begge at risikoen ved deres virksomhet ikke står i forhold til resultatene. De kommer seg til England, hvor deres veier skilles, og Reed Olsen får opplæring som hemmelig agent i England. Tre år senere er han hjemme igjen, og hovedoppgaven er oppbyggingen av en radiostasjon i Kristiansandområdet, sammen med Morten.

En mann som steller hjemme mens kona tjener fett med gryn var nærmest en utenkelig situasjon i de trauste og konservative femtiåra i Norge. Kjønnsrollemønsteret var noe man ikke leflet med, bortsett fra på filmduken. Utallige er de komediene fra denne tiden som fremstilte mannen som en småkeitete og lettledet tøffelhelt og kvinnene som driftige, noe som sikkert vekket skrekkblandet fryd hos et stort publikum. Regissøren Nils R. Müller stod bak mange av publikumsmagnetene, og tok blandt annet for seg den unge kvinnens problematiske veivalg: kjøkken eller karriere?

I Kvinnens plass kommer den unge journalisten Tore Haugen fra USA, og begynner å jobbe som reporter. Han forelsker seg i den kvinnelige journalisten Tore Næss (sic), som viser seg å jobbe i samme avis. De blir forelsket, og gifter seg. Hun utvikler seg til å bli en fremragende stjernereporter, mens han er og blir en journalistisk middelmådighet, som ikke engang når opp til sin kones lønnsnivå. Når det viser seg at de skal ha barn, må den skjebnesvangre avgjørelsen tas: Hvem skal ofre seg? Middelmådigheten eller stjernen? Mannen eller kvinnen?

Det var vel neppe Müllers intensjon å gjøre Kvinnens plass til noe partsinnlegg i en kjønnsdebatt, men heller å spille på det humoristiske i en situasjon som må ha fortonet seg som temmelig uvanlig for noen, og som det rene skrekkscenarioet for andre. Og situasjonen gir da også den fremadstormende unge kvinnen Tore Næss sjelelige kvaler etterhvert. Men Müllers teft for ekteskapskomedien og hans stemningsfulle skildring av den travle avisredaksjonen gjør Kvinnens plass til en dynamisk og tidstypisk liten film, som også kan skilte med å være en av de få norske filmene (kanskje den eneste?) der vi får oppleve en flyvende tallerken.

Marion er født halt og med et vansired ansikt. Georg er også halt, men er blitt slik i en bilulykke. De halter på hvert sitt ben, sammen føler de seg som et flaggskip i kulingen når de vaier nedover gaten. Det skal overvinnelse til for å gå sammen. Og det tar lang tid før de tør.

Den perfekte forbrytelse

Bab Christensen har rollen som mordofferet Vera i Nils R. Müllers kriminalfilm "På slaget åtte". (Foto: NRK)
Advokat Einar Bagle blir besatt av tanken på å begå den
perfekte forbrytelse. Offeret er hans egen halvsøster, og etter at han har planlagt mordet i detalj, ser alt ut til å lykkes. Imidlertid dukker en ung flyvertinne opp, og med henne momenter som kan røpe Einars ugjerning.

Advokat Einar Bagle sitter hardt i det økonomisk. Han er helt avhengig av sin rike halvsøster Vera, en vakker og intelligent kvinne som bor alene i sitt store hus ved
Fornebu. Vera er skilt fra journalist Olav Jansen som forlot henne fordi han traff en annen kvinne.

En dag kommer Vera til Einars kontor for å be om hjelp til å få sin mann tilbake. I dette øyeblikk får Einar ideen om å myrde sin søster og dermed arve pengene hennes. Han planlegger mordet ned til minste detalj. Han stiller slag-uret i Veras hus tilbake, lokker Olav til Veras bolig og plasserer et lydbånd i rommet slik at munnhuggeriet som oppstår mellom de to, blir tatt opp. Når Olav i raseri styrter på dør, sniker Einar seg inn og tar sin søster av dage. Under disse omstendighetene kan det se ut som om Olav er den skyldige, og i den tro at han har begått den perfekte forbrytelse, setter Einar seg på første fly til Bergen.

Men Olavs nye venninne Liv er flyvertinne, og hun husker at flyet sirklet over Fornebu og Veras hus ved 8-tiden. Hvor er
flyduren på lydbåndet? Dette hadde ikke Olav regnet med, og nå må Liv også ryddes av veien... (nrk)

Journalisten William Klement er på sørgelig retur. En dag, mens hans tanker streifer om ideer til en god artikkel, treffer han Glassblåsern. Han er ikke så mye interessant å skrive om, men Klement treffer Glassblåserns venner, deriblant idealisten Ganard. Ganard er inspirert av abbe Pierres ideer, og har kommet til Norge for å hjelpe uteliggerne, og sette dem til å arrangere loppemarked for å hjelpe de som har det enda verre. Og loppemarkedet blir en suksess, men etter at pengene er talt opp, forsvinner de. Men tross alle advarsler og skeptiske mennesker med gode råd, viser det seg at loppemarkedet organisert av samfunnets utstøtte til slutt blir en triumf, til overraskelse for de fleste.

Det er begynnelsen av 1950-tallet, og det nygifte paret Petter (Henki Kolstad) og Kari (Inger Marie Andersen) skal etablere familie. Ekteskapskomedien tar opp et viktig samtidsproblem - bolignøden - som angikk mange unge par i gjenoppbyggingens Norge. Petter og Kari plages av økonomiske problemer og byråkratisk rot, og etter hvert begynner det hele å tære på forholdet mellom de to. Alt løser seg imidlertid når komponisten Petter finner en melodi i notene som dannes av svalene på strømledningene utenfor vinduet hans. (Cover)

Ola og Bitten er unge og gifter seg i forelskelsens rus. Men så dukker svigermor opp - alle menns store skrekk. Hun setter huset på hodet og ekteskapet på en hard prøve. Bittens romantiske drømmer blir knust, og presset på forholdet blir for stort. En situasjonskomedie om skilsmisse, som følger opp filmen "Vi gifter oss", med Randi Kolstad og Espen Skjønberg i humoristiske og krakilske ektefelleroller.