Denne ville, morsomme farsen gir komediegeniet Peter Sellers frie tøyler, som når han ikler seg flere forskjellige originale personligheter, den ene morsommere enn den andre! Filmen er herlig regissert av Vittorio De Sica (The Bicycle Thief) og har et gnistrende manus av Neil Simon (The Goodbye Girl). Disse ingrediensene gjør After the Fox til "en film du må se" (Leonard Maltin).

Gullbarrer til flere millioner dollar er på vei fra Kairo til et ukjent italiensk sted. Det er bare ett kriminelt geni som er kapabelt til å stjele det: Aldo Vanucci (Sellers), også kjent som "The Fox". Aldo tenker ut den perfekte planen for å få kloa i gullet: Å gi seg ut for å være en prangende filmregissør. Han gir roller til en aldrende, selvopptatt filmstjerne (Victor Mature) og sin egen yppige søster (Britt Ekland). Liksom-filmen skal selvfølgelig handle om et gulltyveri! Når båten med det ekte gullet legger til kai, blir det virkelig fart i sakene…

Musikk av Burt Bacharach, og tittelkuttet framført av den britiske gruppen the Hollies, med Graham Nash i spissen.

Sunflower er regissert av Vittorio De Sica og produsert av Carlo Ponti. Den var den første Italienske filmen som ble spilt inn i Moskva.
Sophia Loren spiller den kvinnelige hovedrollen som Giovanna, en Italiensk kvinne som gifter seg med Antonio (Marcello Mastroianni) 12 dager før 2. verdenskrig bryter ut. Antonio har ikke noe ønske om å dra ut for å kjempe, og han simulerer sinnssykdom for å slippe å dra. Han blir imidlertid gjennomskuet, og sendes til fronten i Russland der soldatene lider under ekstrem kulde og lite mat. Han blir funnet halvdød i kulden av en Russisk bondejente, Mascia (Lyudmila Savelyeva). Hun tar seg av han, og etter hvert gifter de seg. Giovanna venter forgjeves på nyheter om Antonio, som er erklært forsvunnet.
Hun drar til Russland i håp om å finne han, og leter i arkiver og på kirkegårder. Hun finner tilslutt først hans nye kone, så han, og bestemmer seg motvillig for å la ting være som de er. Når hun kommer tilbake til Italia, gifter hun seg på nytt med en eldre fabrikkarbeider, Ettore (Germano Longo). De får en sønn (som spilles av Pontis og Lorens virkelige sønn). Antonio tenker fremdeles på Giovanna, og han bestemmer seg for å dra tilbake til Italia for å prøve å gjenforenes med henne. (NFI)

Sykkeltyvene er en av de store italienske klassikerne, og selve nøkkelfilmen innen neorealismen. Etterkrigstidas Italia, rammet av fattigdom og arbeidsledighet, rommet mange tragiske enkeltskjebner, og det var disse de italienske neorealistene ønsket å gripe tak i. Ut fra en enkel, men ytterst veldreid historie, skapte Vittorio de Sica med Sykkeltyvene en film med et klart samfunnskritisk innhold, men likevel er det den varme og rørende skildringen av far og sønn filmen har blitt husket for. Filmen følger den arbeidsløse Antonio, som får jobb som plakatklistrer. Men allerede den første dagen på jobb blir sykkelen hans, som han er avhengig av, stjålet. Hos politiet får han ingen hjelp, så han tar med seg sønnen sin, Bruno, og prøver å finne tyven.

De italienske neorealistene ønsket å "ta virkeligheten på fersk gjerning", noe som skulle tilsi en nærmest dokumentarisk tilnærming til filmen. Sykkeltyvene er, til tross for den karakteristiske bruken av amatørskuespillere og autentiske opptakssteder, en fiksjonsfilm med en klar dramaturgi og klassisk stiliserende fotografi og musikkbruk. Derfor er det en vakker, og trist, film, med en reell følelse av autensitet og usminkethet. (NFI)

Da I går, I dag og I morgen hadde premiere var Sophia Loren og Marcello Mastrioanni allerede kjent som Europas hotteste skuespillerpar, men her slo det for alvor gnister! Filmens legendariske strippescene fikk publikum til å strømme til kinoene, og er til dags dato en av de mest berømte scenene i italiensk filmhistorie. 31 år senere parodieres den sågar i Robert Altmans Prèt-à-Porter av Sophia og Marcello selv.

Napoli er åstedet for den første av tre erotiske og komiske episoder. Her møter vi en fordervet sigarettsmugler som utnytter loven som sier at gravide kvinner ikke skal fengsles, men etter syv barn begynner potensen å svikte for hennes hardt prøvede mann. I Milano stifter vi bekjentskap med en kvinnelig millionær som er hodestups forelsket i sin fattige, men stilfulle elsker. Helt til han smadrer hennes splitter nye Rolls Royce… Og i Roma møter vi den godhjertede luksushoren som avgir kyskhetsløfte da en presteelev blir et hakk for nærgående, til stor frustrasjon for hennes stamkunder. (Cover)

Fantasi og sosialrealisme blandes i denne eventyrlige historien om den gode Totó, bygget på et manus av neorealismens store ideolog, Cesare Zavattini. Toto blir funnet i en kålåker og drar ut i verden med tro på godhetens eksistens og makt over menneskene. Ved møtet med de onde (kapitalistene), hjelper fantasien og tankeflukten de fattige til å heve seg over den sosiale fornedringen. (NFI)

Da Umberto D. hadde premiere i 1952 ble den en publikumsfiasko som var nær ved å ruinere Vittorio De Sica. I dag anses filmen for å være en av de største klassikerne, og nevnes stadig på kritikernes lister over tidenes beste filmer. Det er en rettferdig skjebne når man tenker på at De Sica selv nevner Umberto D. som sitt beste verk, som til og med overgår Sykkeltyvene.

Filmen tegner et formidabelt og menneskelig portrett av den aldrende Umberto D. som etter et helt liv i statens tjeneste forvises til et liv i armod, uten verken penger eller venner. Det eneste som kan tilby ham trøst er hans lille hund som betyr alt for ham. En dag bestemmer han seg for å ta et oppgjør med fattigdommens sorgfulle tilværelse, og på egenhånd skape seg et nytt og bedre liv. Men først må han finne noen som kan ta hånd om hans trofaste venn. Filmen er dedikert til De Sicas far Umberto, hvis liv historien er basert på. Dette er regissørens uvurderlige gave til ham. Og til alle oss andre. (Cover)