Syv morsomme og rørende klassikere fra filmverdenens komediemester.

Det at Charles Chaplins "Little Fellow" (hans eget navn på Landstrykeren) er en så allsidig komiker gjorde det mulig for mesterfilmskaperen å plassere rollefiguren i alle slags situasjoner. Allsidigheten får vi se i fullt monn i denne skattekisten med syv fantastiske filmer laget for First National mellom 1918 og 1923.

Filmene inkluderer prakteksempler som Shoulder Arms (hans populære portrett av livet i skyttergravene under 1. verdenskrig), The Idle Class (harselering med de rike) og The Pilgrim (satire over småby-hykleri), sammen med det sjarmerende og lystige synet på familieliv og romantikk i A Dog’s Life, A Day’s Pleasure, Sunnyside og Pay Day. (Cover)

BONUSMATERIALE:
- Introduksjon av David Robinson
- Sunnyside - Utelatt scene
- Bak kamera-klipp av besøkende på Chaplins Hollywood-sett rundt denne perioden.
- Chaplin og Harry Lauder - Klipp fra en uferdig kortfilm
- Bildegalleri
- Filmplakater
- Shoulder Arms - Utelatte scener
- How to Make Movies (1918) - En film hvor Chaplin viser byggingen av sitt nye studio, og hvordan filmer lages der
- The Bond (1918) - Propagandafilm fra tiden rundt 1. verdenskrig med Chaplin, Edna Purviance og Chaplins bror Sydney som "the Kaiser".

På den første Oscar® seremonien noensinne, ble Charles Chaplin hedret med en spesialpris "for allsidighet og geni når han skrev, spilte i, regisserte og produserte The Circus." Og for igjen å ha brakt latter til fullpakkede kinosaler over hele Amerika. Når vi først møter Chaplins Lanstryker i denne komiske perlen, er han som vanlig i knipe: blakk, sulten, skjebnebestemt til å forelske seg og like sikkert kommer han til å miste jenta. Feilaktig tatt for å være lommetjuv og forfulgt inn i et sirkustelt, blir Landstrykeren en stjerne når henrykte besøkende tror hans flukt fra Onkel Politi er skuespill. Klassiske høydepunkter inkluderer en frenetisk "moro-hus"-sekvens, Landstrykeren som gjør en magisk sketsj til komplett kaos og hans vaklende linedans mens apekatter klamrer seg fast til hodet hans. Dette er komedie uten sikkerhetsnett!

EKSTRAMATERIALE:
Introduksjon av David Robinson (6 min.) - Mannen som skrev Chaplins biografi diskuterer filmens historiske og kinematografiske kontekst.
Chaplin Today: The Circus (26 min.) - Dokumentar av François Ede med deltagelse av den prisbelønte regissøren Emir Kusturica.
Utelatt sekvens (10 min.) - Chaplin, rytter uten sal og linedanser, har en ulykkesfylt middagsavtale.
Oktober 7-13, 1926 (26 min.) - Utelatte scener fra en ukes opptak til The Circus.
Mountbatten hjemmekino (7 min.) - Tre private filmopptak fra Lord Louis Mountbattens arkiver: Chaplin på settet til The Circus, Chaplin besøker Douglas Fairbanks på settet til The Gaucho, The Sacrifice, en improvisert komedie filmet på en strand.
Hollywood premieren (1928) (6 min.) - Reportasje fra den stjernespekkede premieren på The Circus i Los Angeles.
Kamera A, Kamera B (1 min.) -Opptak gjort samtidig fra de to kameraene som kontinuerlig ble brukt under filmingen av The Circus.
3-D testklipp av Roland Totheroh (2 min.) - Et 3-D eksperiment av Chaplins hovedkameramann.
Circus Day med Jackie Coogan – Utdrag (12 min.) - Den unge medspilleren fra The Kid spiller hovedrollen i denne filmen, basert på en populær barnebok om lille Toby Tylers eventyr med et omreisende sirkus.
Bildegalleri - Bilder fra produksjonen, utelatt scene, designerskisser, sett, Merna Kennedy.
Filmplakater
Trailere (8 min.)
Scener fra filmene i The Chaplin Collection (12 min.)

City Lights kom på et tidspunkt hvor lydfilmen var i ferd med å etablere seg, og mange spådde stumfilmkomedien en brå død. Chaplin selv var ikke spesielt begeistret for at kinoen nå ble fylt av en masse babbel: "They are spoiling the oldest art in the world - the art of pantomime.", sa Chaplin til Motion Picture Magazine i 1929. "They are ruining the great beauty of silence....It's beauty that matters in pictures - nothing else."
Men lyd eller ikke lyd: City Lights fikk en strålende mottagelse, og har siden blitt hyllet som et av Chaplins definitive mesterverker.
I City Lights spiller Chaplin rollen som "the Little Tramp". Filmen åpner med en høytidelig avduking av en statue hvor Chaplin blir funnet sovende i fanget til statuefiguren. Han jages bort av iltre besteborgere, og får se en vakker blind pike som selger blomster på fortauet. Betatt bruker han sin siste mynt på å kjøpe en blomst til knapphullet sitt.
Den samme kvelden redder han livet til en millionær som er full og i ferd med å kaste seg selv i elva. Chaplin overtaler ham til å ikke gjøre det, og de tilbringer resten av kvelden med å feire på en nattklubb. På vei hjem i millionærens limousine passerer de den blinde jenta, og Chaplin får penger av ham og kjøper alle blomstene i jentas kurv. Etterpå får han låne limousinen for å kjøre jenta hjem, og lar henne lykkelig tro at han er en rik mann selv. Men når han vender tilbake til millionærens hus, kjenner den nå edru eksentrikeren ham ikke igjen...(

Easy Street foregår visstnok i et miljø med klare referanser til Chaplins egen barndom. I filmen klarer ikke politiet å opprettholde lov og orden, noe som på ulikt vis ender opp med å bli Chaplins oppgave.

Satiren over den amerikanske gullgraverromantikken er en av Chaplins beste komedier. De berømte scenene der han spiser støvlen sin og dansen med rundstykkene har med rette enslags "Mona Lisa" status i filmkunsten. Det er ikke ideene som er så store, men måten de utføres på som er så genial i sin enkle koreografi.

The Gold Rush, sa Charles Chaplin, er "filmen jeg ønsker å bli husket for." I 1998 stemte og husket ledende filmkritikere og eksperter, og valgte denne 24-karats komedien som en av American Film Institutes topp 100 amerikanske filmer. Chaplins ukuelige Landstryker søker lykken i Yukon i denne evige klassikeren, her presentert både i Chaplins senere nyutgivelse med lyd (disk 1) og i en restaurert original stumfilmversjon (disk 2). La Landstrykeren snu harde tider til hysterisk moro idet han nyter en Thanksgiving festmiddag bestående av kokt sko, sklir rundt i et hus vippende på et fjellstup, koreograferer en rundstykkedans og møter alle slags farer med mot og kraft.

Charlie Chaplin var den amerikanske filmens første og største superstjerne. Berømt over hele verden som den lille spretne fyren med hatten, med også anerkjent som den fysiske komediens definitive kunstner. Shaw, Wells, Brecht, Picasso, Joyce og Beckett uttrykte alle sin beundring for Chaplins pantomimeferdigheter og hans evne til å kombinere det komiske med det emosjonelle så vel som det intellektuelle.

EKSTRAMATERIALE:
Introduksjon av David Robinson (6 min.) - Mannen som skrev Chaplins biografi setter filmen i historisk og kinematografisk kontekst.
Chaplin Today – The Gold Rush (26 min.) - Dokumentar av Serge Le Péron med deltagelse av Idrissa Ouedraogo.
Den originale stumfilmversjonen av The Gold Rush fra 1925 (96 min.) - For første gang på DVD, den komplette originale stumfilmversjonen restaurert av Kevin Brownlow og David Gill, for anledningen akkompagnert på piano av Neil Brand.
Bildegalleri - 250 stillbilder fra filmproduksjonen og historiske bilder fra virkelighetens “gullrush”.
Postergalleri
Kinotrailere (6 min.)
Scener fra filmene i The Chaplin Collection (23 min.)

Charlie Chaplin arketype, landstrykeren Charlie, hadde frem til 1928 ervervet en formidabel suksess ved hjelp av stillhet. Charlies styrke lå i pantomime, helskrudde 'slapstick'-episoder utført med nærmest akrobatisk eleganse, alt sammen uten å si et ord. Når lydfilmen ble introdusert ble det et vanskelig spørsmål å avgjøre om også Charlie, i likhet med alle andre karakterer i den amerikanske filmen, skulle begynne å snakke.
Byens Lys og senere Moderne tider er begge lydfilmer. Men også i disse filmene forble karakteren Charlie stum. Charlie Chaplin så med skepsis på bruk av lyd i film, og når han først valgte å benytte seg av det, var det ikke for å gi skuespilleren taleevne, men for å kunne krydre filmen med lydeffekter og komponere og orkestrere musikken til filmen akkurat slik han ville. Godt hjulpet av filmkomponisten David Raksin har Chaplin selv vært med på lage lydsporet til Moderne tider. Moderne tider handler om Charlies møte med den enorme industrielle utviklingen, sentraliseringen og overgangen til et massesamfunn i mellomkrigs-tidas USA. Charlie har fått seg jobb på fabrikken hvor det stadig gjøres forsøk på å effektivisere arbeidernes rutiner. Det er ingen overraskelse at Charlie bokstavelig talt blir et sandkorn i maskineriet, og blander seg opp i alle mulige situasjoner der han ikke hører hjemme. Før vi vet ordet av det har Charlie vært innom sinnssykehus, varehus, kommunistiske demonstrasjoner og fengsel. Overalt hvor han setter sin fot blir det trøbbel. Men til slutt ender selvsagt alt godt. Charlie vinner omsider hjertet til den vakre fattigjenta han er så forelsket i. Hun spilles for øvrig av Paulette Goddard som Charlie Chaplin giftet seg med tre år tidligere.
Moderne tider var den siste filmen hvor den stumme landstrykeren Charlie fikk spille hovedrollen. Tross 'snakkefilmenes' fascinerende tiltrekning, ble Moderne tider en publikumsuksess. Men det var åpenbart for Chaplin og hans produsenter at det siste toget nå var gått. I stedet for å revitalisere Charliekarakteren ved å la ham begynne å snakke, lot Chaplin denne figuren sakte gli tilbake i kulissene og valgte å overlate snakkingen til andre. I Chaplins neste film, Diktatoren, spiller en karikert Hitler hovedrollen og landstrykeren kun en birolle. Som Chaplin selv sier: "Med Hitler kunne jeg skrike i vei. Som landstryker kunne jeg forbli taus".

Chaplin som kynisk massemorder (etter modell av den virkelige Landru) i Paris. Han underholder kone og barn ved illegitimt å gifte seg med rike enker for så å ta livet av dem. En slik Chaplin-rolle falt publikum og de fleste kritikere tungt for brystet. Men det de ikke så - slik Chaplin selv gjorde - var at etter krigen ble hans uskyldige vagabondfigur en umulighet.

I The Adventurer spiller Chaplin en rømt fange som redder en ung kvinne (Edna Purviance) fra å drukne, men frieren hennes (Eric Campbell) gjør det han kan for at Chaplin skal bli fanget igjen.

The Champion er et glitrende eksempel på Charlie Chaplins slap-stick humor, og den er vanvittig morsom. Filmen viser hvordan Chaplin tar jobb som sparringspartner for verdensmesteren i boksing -- og vinner takket være en hestesko i boksehansken. Han stiller så i tittelkamp mot mesteren; noe som blir en overdådig ballettoppvisning av en boksematch der bokserne jager hverandre i rundt i ringen, slår ned dommeren, for så å gå ned for telling etter at Chaplins bulldog har bitt seg fast i mesterens buksebak.

Den 1. verdenskrigen går mot slutten. En jødisk barberer tjenestegjør som artillerist ved fronten for sitt hjemland Tomainia. I et mislykket forsøk på hjelpe en utmattet flyger å evakuere, mister han hukommelse og havner på institusjon. Når han kommer tilbake til ghettoen noen år senere har en eneveldig, kynisk og brutal diktator tatt over i Tomainia. Tilfeldigvis ligner de hverandre på en prikk..

Diktatoren Adenoid Hynkel har ellers ingen ting felles med den rolige barbereren. Tvert imot! Han drømmer nemlig om verdensheredømme, og ønsker å invadere nabolandet Osterlich. Og han vil finansiere felttoget ved å låne penger av den jødiske bankeieren Epstein. Epstein vil ikke la han få lån så lenge jødene behandles dårlig. Forholdene i ghettoen bedrer seg midlertidig helt til det blir klart at Epstein ikke vil låne ut pengene sine. Dermed rykker tropper inn i ghettoen, og salongen til den stuslige barberern blir brent.

Barbereren rømmer ved å ta på seg uniform fra Tomainia og blir tatt for å være diktatoren Hynkel. Under en ulykke mens han er på andejakt blir den virkelige Hynkel tatt for å være barberen, og arrestert. På denne måten bytter den jødiske barberen plass med Hynkel under invasjonen av Osterlich og med uventede konsekvenser.

Denne klassiske filmen fra 1940 er blant de mest berømte komediene som er laget. Noe av forklaringen på Chaplins enestående posisjon som komisk artist, er at han var i stand til å trekke humoristisk materiale ut av tragiske personlige, sosiale og politiske omstendigheter. I Diktatoren gjør han en uforglemmelig parodi på Hitler - hans retorikk, hans manérer og hans innbilte storhet. Humoren er skamløs, burlesk og tidløs og som en politisk satire er filmen uovertruffen.

Charlie Chaplin var ikke bare komiker; hans filmer hadde ofte en samfunnskritisk brodd som var uvanlig i datidens Hollywood-film, noe som til sist førte til at Chaplin ble utvist fra USA. The Immigrant er et av de tidligste eksemplene på Chaplins sosiale samvitighet, og en av hans fineste kortfilmer. Han spiller her en immigrant som kommer til USA. Filmens første halvdel utspiller seg på skipet før ankomsten, der han forelsker seg i en ung, vakker kvinne, spilt av Edna Purviance. Vi møter så Chaplin igjen noe senere, der han vandrer fattig og sulten gatelangs i New York. På en kafe treffer han Edna igjen, og spanderer middag på henne. Men til Chaplins store forferdelse blir en annen gjest banket helseløs av seks kelnere fordi han mangler10 cent til regningen -- han har nemlig ikke noen penger selv.

Småen var Chaplins første langfilm, og er vel kanskje den mest rørende av alle filmene hans. I skildringen av den lille guttens fattigslige oppvekst ligger det trolig mye av Chaplins egen barndom fra London. Det som gjør mest inntrykk i filmen er imidlertid de intense og uttrykksfulle øyeblikkene mellom Chaplin og barnestjernen Jackie Coogan.

Selve historien er enkel. En mor - hvis eneste synd var å bli mor - etterlater sitt barn som blir funnet av Charlie. Han tar rollen svært alvorlig, og snart er "far" og sønn involvert i en blomstrende forretning som glassmakere. Småen knuser vinduene og Charlie reparerer dem. Etterhvert kommer barnevernet på sporet av den lille familien, og etter mye dramatikk innser
barnemoren at småen er hennes sønn. Hun har nå blitt rik og vil ha sitt fortapte barn tilbake, og utlover en stor belønning. Plutselig er alle ute etter å skille Landstrykeren og småen.

Bak produksjonen av Småen lå det minst like mye dramatikk som i filmen. Chaplin var i ferd med å skilles fra sin unge kone, og advokatene hennes kvesset knivene. De ville blant annet ta pant i filmen han holdt på med som en del av skilsmisseoppgjøret. Chaplinbrødrene klarte med et nødskrik å berge filmen unna slik at den kunne fullføres. Etter at skilsmissen endelig var ferdig roet Chaplins privatliv seg for en stund. Han tok en nostalgisk tur til hjemlandet, bare for å oppdage at alt hadde forandret seg og at hans store ungdomskjærlighet Hetty Kelly var død.

The Pawnshop følger Chaplins bravader som hjelpegutt for en pantelåner, og hans kamp mot den andre hjelpegutten om sjefens datters gunst. Så snart pantelåneren vender ryggen til, flyr de to i synet på hverandre, og Chaplin benytter både en stige og en brøddeig som våpen. Siden dukker også en tyv opp (spilt av kjempen Eric Campbell), men Chaplin uskadeliggjør ham med en kolleksjon kjøkkenredskaper og blir dagens helt. Filmens høydepunkt er imidlertid en svært lang og alldeles genial scene der Chaplin utgir seg som pantelåneren og undersøker en kundes vekkerur. Scenen en en av Chaplins mest berømte og er et utsøkt eksempel på hans kvaliteter som pantomimeartist.The Pawnshop er i det hele tatt en av Chaplins mest briljante filmer, der hans geni feirer virkelige triumfer.

Kinoens udødelige Charles Chaplin bruker sine talenter på begge sider av kamera i denne de luxe filmen. Komediekongen gir amerikansk popkultur og politikk kongelig behandling i den satiriske, nest siste Chaplinfilmen A King in New York. Reklame, film, TV, rockemusikk, berømmelse og mere er i Chaplins komiske fokus idet han portretterer en avsatt Europeisk monark som blir en media-sensasjon i USA. Den senere Chaplin. (Cover)

EKSTRAMATERIALE:
- Introduksjon av David Robinson (5 min.). Mannen som skrev Chaplins biografi diskuterer filmens historiske og kinematografiske kontekst.
- Chaplin Today: A King in New York (26 min.) - Dokumentar av Jérôme de Missolz med deltagelse av Jim Jarmusch.
- Utelatte scener (16 min.) - 14 korte scener utelatt fra filmen for å bli utgitt senere.
- Mandolinserenade (3 min.) - Øving på en av filmens musikalske hovedtemaer. Chaplin dirigerer personlig orkesteret.
- Bildegalleri - Stillbilder fra produksjonen og bilder av skuepillerne.
- Filmplakater
- Scener fra filmene i The Chaplin Collection (12 min.)

En ung danser vil vite om den hvithårete herren som reddet hennes liv er Calvero, den store musikk-komikeren. "Jeg var det", svarer mannen. Charles Chaplins Limelight er en strålende hyllest til det som var, et stolt blikk på en svunnen epokes underholdning og en bittersøt historie om en kunstner som gir gnisten videre til en ny generasjon. Chaplin spiller Calvero ("Landstryker-komikeren", som på en gammel teaterplakat på rommet hans), som redder en forstyrret ballerina (Claire Bloom) fra selvmord og veileder henne til suksess. Blant filmens komiske høydepunkter er et musikknummer som er alt annet enn rutine i hendene på legenden Chaplin og steinansiktet Buster Keaton. For den fantastiske filmmusikken av Chaplin, Raymond Rasch og Larry Russell vant filmlegenden sin eneste Oscar®. Han ble også tildelt to æresOscar®, en for filmen The Circus i 1929 og en for sin betydelige medvirkning til utviklingen av film som århundrets kunstart, i 1972.

EKSTRAMATERIALE:
Introduksjon av David Robinson (6 min.)-Mannen som skrev Chaplins biografi setter filmen i historisk og kinematografisk kontekst.
Chaplin Today – Limelight (26 min.) - Dokumentar av Edgardo Cozarinsky med deltagelse av Bernardo Bertolucci.
Utelatt scene (4 min.) - Fjernet av Chaplin etter filmens premiere. Denne scenen inneholder en samtale mellom Calvero (Chaplin) og Claudius, det armløse vidunder.
Original filmmusikk (59 min.) - Komplett musikalsk soundtrack fra Limelight.
Footlights (3 min.) - To utdrag fra den originale romanen, lest av Charles Chaplin.
The Professor (1919) (7 min.) - I denne uferdige kortfilmen spilte Charles Chaplin rollen som loppetrener for første gang.
Private filmer (16 min.) - Chaplinfamilien i USA tidlig på 50-tallet. Chaplin vender tilbake til steder fra sin barndom i London i 1959.
Bildegalleri - 200 stillbilder fra filmproduksjonen, forberedende sketsjer, Chaplin og Keaton av W. Eugene Smith.
Postergalleri
Kinotrailere (6 min.)
Scener fra filmene i The Chaplin Collection (23 min.)

Kinoens udødelige Charles Chaplin bruker sine talenter på begge sider av kamera i denne de luxe filmen. Den anerkjente stumfilm-klassikeren A Woman of Paris er Chaplins første drama (en genre han besøker igjen med Limelight). Idet han regisserer med skarpsindig finesse og selv spiller kun en liten rolle, slår Chaplin ut mot den franske sosieteten mens han forteller en historie om tragisk kjærlighet. Den tidlige Chaplin. (Cover)

EKSTRAMATERIALE:
- Introduksjon av David Robinson (5 min.). Mannen som skrev Chaplins biografi diskuterer filmens historiske og kinematografiske kontekst.
- Chaplin Today: A Woman of Paris (26 min.) - Dokumentar av Mathias Ledoux med deltagelse av den norske filmskuespillerinnen og regissøren Liv Ullmann.
- Utelatte klipp (6 min.) - Scener Chaplin klippet vekk fra filmen da han komponerte filmmusikken for nyutgivelse av filmen.
- United Artists (3 min.) - Signering av kontrakten som skapte United Artists: Charles Chaplin, Mary Pickford, Douglas Fairbanks og D.W. Griffith.
- Paris på 20-tallet (10 min.) - Bilder fra den franske hovedstaden på det ville 20-tallet, rammen rundt og tiden for filmens historie.
- Camille (1926) (33 min.) - En amatørfilm av Ralph Barton basert på La Dame aux Camélias, med utallige personligheter fra datidens New Yorks intelligentsia, inkludert Anita Loos, Paul Robeson, Sinclair Lewis, Ethel Barrymore og Charles Chaplin.
- Bildegalleri - Bilder fra produksjonen, filmsettene og av stjernen, Edna Purviance.
- Trailere (3 min.)
- Scener fra filmene i The Chaplin Collection (12 min.)