Francis Coppola hadde sin kvote med problemer da han filmet Apokalypse nå! I tillegg til forferdelige værforhold, sleit han også med skuespillerne (Harvey Keitel ble sparket etter to ukers innspilling og erstattet med Martin Sheen som fikk hjerteattakk midt under innspillingen). Budsjettet kom raskt ut av kontroll; kostnadene økte fra 10 til 30 millioner dollar. Problemene hans var ikke over da han kom til klipperommet. Han laget uendelige versjoner før han endte opp med en versjon på 2 timer og 23 minutter som fikk kino-premiere i 1979.
22 år senere går Coppola tilbake til materialet og skaper Apokalypse nå! Redux - en utvidet og omklippet versjon som er utvidet med 53 minutter.
Da originalversjonen av filmen kom i 1979, fikk den en meget blandet mottagelse hos kritikerne. Hovedkritikken var at den var for lang. Så hvordan kan en film som var for lang i 1979 bli et mesterstykke 22 år senere når den er blitt 53 minutter lengre? Først og fremst fordi filmen den gangen var omgitt av rykter og sladder om den katastrofale innspillingen og budsjettsprekker. Også Coppola ble nok påvirket av dette; og mye av det som var med i både manus og opptak ble skrellet bort. I tillegg var Vietnamkrigen mer enn bare et minne, det var også et åpent sår i det amerikanske samfunnet.
I dag ville det være enkelt å latterliggjøre tidligere anmeldelser, men faktum er at Redux står frem som en helt ny film på omtrent alle områder. Lyden er atskillig bedre. Rytmisk er filmen blitt bedre ved at Coppola har utvidet enkelte scener. Robert Duvalls rolle er bedre utbygd blant annet. I tillegg har han utvidet filmen med to store scener som Coppola valgte å ikke ta med i den første versjonen; et møte i jungelen mellom Willard (Martin Sheen) og hans folk med en strandet trio Playboy-modeller, i tillegg til et stopp på en fransk plantasje.
Mens problemet med de fleste filmer er at de er for lange, og ville ha tjent på å bli klippet ned - står Apokalypse nå! Redux frem som en mer fullkommen film enn den filmen som i 1979 fikk Gullplamen i Cannes. Dette er den ultimate Vietnam-filmen og en viktig del av filmhistorien.

Flaggermus, sylspisse pæler, hvitløksranker, sexy bloddrikkende jomfruer, skrekk og gru er bare noen av ingrediensene i den ultimate filmen om Grev Dracula. Levert av Francis Ford Coppola og en perlerekke av skuespillere: Gary Oldman, Winona Ryder, Anthony Hopkins og Keanu Reeves. Filmen mottok 4 Oscar-statuetter. (Cover)

EKSTRAMATERIALE:
Innledning av Francis Ford Coppola
Kommentarspor med Francis Ford Coppola
Bortklippte, forlengede og alternative scener
The Blood Is The Life
The Costumes Are The Sets
In-Camera - The Naïve Visual Effects Of Dracula
Method And Madness - Visualizing Dracula

Privatetterforskeren Harry Caul er den beste i sitt fag, "the best bugger on the west coast". Han lever av å stjele privatliv. Til gjengjeld har han ikke noe privatliv selv. Hans opplevelse av virkeligheten filtreres gjennom ett eneste sanseorgan: Øret. Han er en anonym person i førtiårene uten noen særlige kjennetegn, en ubemerket forbipasserende. I sitt monosanselige, teknologiske lydunivers er han utilgjengelig og uslåelig. Det eneste som truer hans perfeksjonerte integritet er hans egen samvittighet. Han vet at flere av hans oppdrag har fått tragiske utfall, ofte med døden til følge. Avlyttingen er mer enn en kriminalfilm, den er like mye et psykologisk drama om den moderne teknologiens ensomme ulver.

Coppola fanget med denne filmen opp et sentralt element i den kollektive bevissthet på 70-tallet: Frykten for å bli avlyttet og observert uten selv å være klar over det, var et brennbart tema. Det var et svært heldig, om enn utilsiktet, sammentreff at Avlyttingen ble sluppet på det amerikanske markedet samtidig med at Nixons lydbånd fra Watergate-skandalen ble offentlig eiendom. Et lykketreff for Coppola, som begynte arbeidet med manus til Avlyttingen allerede i 1966. Visse referanser til Watergate-skandalen ble imidlertid skrevet inn i manus underveis.

Flere av Coppolas filmer fra 60- og 70-tallet ble som kjent store kassasuksesser (som Apokalypse nå! og Gudfaren). Med penger fra disse fikk han realisert flere av sine smalere prosjekter. Avlyttingen er et ekesempel på et slikt prosjekt. Den er en film på siden av den vanlige "mainstream" filmen, med klare fortellermessige likheter med filmer innenfor den franske nye bølgen. Coppola stykker opp fortellingen med drømmesekvenser, han benytter interessante klippeteknikker og lydeksperimenter med stort hell, noe som gjør Avlyttingen ganske ulik hans øvrige produksjon.

Avlyttingen går på et spennende vis inn i en perfeksjonists sinn. Så lenge han har avstand og kontroll er han urørlig. Men hva skjer når Harry Caul mister taket?

Det synes ofte å være noen misforståelser ute og går når det gjelder kjente regissørers debutspillefilmer. Så også med Francis Ford Coppolas Dementia 13. Den blir ofte referert til som hans første spillefilm, og grunnen til det er like deler snobberi og skam. Coppola selv vil helst ikke prate om sine tidligere filmer, mens kritikerne gjerne overser den mer lugubre delen av hans filmografi. Faktum er at Coppola gjorde flere såkalte Nudie-Cuties før Dementia 13, lowdown exploitationpuppefilmer, altså. Med 20.000 dollar fra Roger Cormans lomme reiste Coppola til Irland og skrev et manus. Han lånte også en håndfull skuespillere fra Cormans produksjon The Young Racers (1963), og laget en fin liten horrorfilm. Budsjettet tatt i betraktning er den overraskende effektiv og ser riktig bra ut. Som en bonus er dette også filmen som bygger bro mellom klassisk psykologisk spenningshorror og den moderne slasherfilmen

Louise vil gjerne ha et stykke av sin syke manns familieformue. Men hvis han dør før sin mor – noe som er sannsynlig, på grunn av hans dårlige hjerte – får ikke Louise et pund, om da ikke moren endrer testamentet sitt. Mannen dør. Konens løsning blir å kvitte seg med liket og forfalske et brev som sier at han måtte reise utenlands i jobbærend. I familiens smågotiske herskapshus holdes hvert år en freaky minnestund til ære for ektemannes søster, som døde som barn. Louise drar ut til eiendommen for å overvære seansen. Mens hun er der prøver hun å overtale stemoren sin til å endre det skitne testamentet. Lite vet Louise om at noen familier skjuler mer enn andre.

Coppola er ikke helt der han var et tiåret etter med Gudfaren (1972), og Apokalypse nå! (1979,). Likevel skinner hans regitalent gjennom. Det finnes et par femstjernes sekvenser, som oppdagelsen av den døde jenten og en genuint skummel scene ved vannkanten. Og den slimete familiedoktorens samtidig sleske og sarkastiske kommentarer vitner om god teft for dialoger. Coppola snubler av og til, særlig på plotsiden, men det kan like gjerne avskrives på kontoen for dårlig tid og lite penger. Hvilken konto tittelen bør avskrives på har vi imidlertid ikke idé om. (Bergen Filmklubb).

Flaggermus, sylspisse pæler, hvitløksranker, sexy bloddrikkende jomfruer, skrekk og gru er bare noen av ingrediensene i den ultimate filmen om Grev Dracula. Levert av Francis Ford Coppola og en perlerekke av skuespillere: Gary Oldman, Winona Ryder, Anthony Hopkins og Keanu Reeves. Filmen mottok 4 Oscar-statuetter.

Gudfaren (1972):
I Francis Ford Coppolas episke mesterverk finner du Marlon Brando i den Oscar-belønnede rollen som patriarken i Corleonefamilien. Regissør Coppola gir en skremmende skildring av hvordan den sicilianske klanen stiger mot maktens tinder i USA, og hvordan den senere er nær ved å falle fra tronen. Hele tiden balanserer han på mesterlig vis historien mellom familielivet til Corleone-slekten og den brutale kriminelle aktiviteten familien er involvert i. Dette rå mesterverket av en film er basert på Mario Puzos bestselger, og byr på skuespillerprestasjoner som skjøt fart i karrierene til Al Pacino, James Caan og Robert Duvall. Filmen ble nominert til 11 Oscar-priser, og vant tre av dem, blant annet beste film i 1972.

Gudfaren 2 (1974):
I denne briljante oppfølgeren til den opprinnelige Gudfaren fortsetter sagaen om to genrasjoner av den mektige mafiafamilien Corleone. I Gudfaren 2 forteller regissør Francis Ford Coppola to historier: om livet og karrieren til den unge Don Vito, som spilles med uhyggelig innlevelse av Robert De Niro, og om Michael (Al Pacino) som tar over som den nye Don. Ved å bruke mange av de samme talentene som var med i Gudfaren, har Coppola produsert en film med overveldenede slagkraft og perspektiv, og det er uten tvil en av de beste oppfølgeren som noensinne er lagd. Robert De Niro fikk Oscar, og filmen ble i alt belønnet med seks Oscar-priser, blant annet for beste film i 1974.

Gudfaren 3 (1990):
En av filmhistoriens største slektskrønikere fortsetter. I Corleone-trilogiens tredje film møter du Al Pacino i rollen som familiens mektige overhode, Michael Corleone. Michael, som nå er i 60-årene, har to sterke ønsker: å gjøre familiens forretninger legitime og finne en passende etterfølger. Den temperamentsfulle Vincent (Andy Garcia) er en sterk kandidat, men han er også den som kan forvandle Michaels håp om legitime forretninger til et blodig voldsinferno. Francis Ford Coppola regisserer Pacino, Garcia, Diane Keaton, Talia Shire, Eli Wallach, Sofia Coppola, Joe Mantegna og flere i denne spenningsfylte, etterlengtede filmen som på mesterlig vis tar for seg temaer som makt, tradisjon, hevn og kjærlighet. Nominert til sju Oscar-priser i i 1990, deriblant for beste film.

En av filmhistoriens største slektskrønikere fortsetter. I Corleone-trilogiens tredje film møter du Al Pacino i rollen som familiens mektige overhode, Michael Corleone. Michael, som nå er i 60-årene, har to sterke ønsker: å gjøre familiens forretninger legitime og finne en passende etterfølger. Den temperamentsfulle Vincent (Andy Garcia) er en sterk kandidat, men han er også den som kan forvandle Michaels håp om legitime forretninger til et blodig voldsinferno. Francis Ford Coppola regisserer Pacino, Garcia, Diane Keaton, Talia Shire, Eli Wallach, Sofia Coppola, Joe Mantegna og flere i denne spenningsfylte, etterlengtede filmen som på mesterlig vis tar for seg temaer som makt, tradisjon, hevn og kjærlighet. Nominert til sju Oscar-priser i i 1990, deriblant for beste film.

I denne briljante oppfølgeren til den opprinnelige Gudfaren fortsetter sagaen om to genrasjoner av den mektige mafiafamilien Corleone. I Gudfaren 2 forteller regissør Francis Ford Coppola to historier: om livet og karrieren til den unge Don Vito, som spilles med uhyggelig innlevelse av Robert De Niro, og om Michael (Al Pacino) som tar over som den nye Don. Ved å bruke mange av de samme talentene som var med i Gudfaren, har Coppola produsert en film med overveldenede slagkraft og perspektiv, og det er uten tvil en av de beste oppfølgeren som noensinne er lagd. Robert De Niro fikk Oscar, og filmen ble i alt belønnet med seks Oscar-priser, blant annet for beste film i 1974.

I Francis Ford Coppolas episke mesterverk finner du Marlon Brando i den Oscar-belønnede rollen som patriarken i Corleonefamilien. Regissør Coppola gir en skremmende skildring av hvordan den sicilianske klanen stiger mot maktens tinder i USA, og hvordan den senere er nær ved å falle fra tronen. Hele tiden balanserer han på mesterlig vis historien mellom familielivet til Corleone-slekten og den brutale kriminelle aktiviteten familien er involvert i. Dette rå mesterverket av en film er basert på Mario Puzos bestselger, og byr på skuespillerprestasjoner som skjøt fart i karrierene til Al Pacino, James Caan og Robert Duvall. Filmen ble nominert til 11 Oscar-priser, og vant tre av dem, blant annet beste film i 1972.

USAs kanskje tre mest betydelige regissører gjennom 70-og 80-tallet, Martin Scorsese, Francis Ford Coppola og Woody Allen, står bak denne hyllesten til byen de alle elsker. Med seg har de tre av den moderne filmens mest framtredende fotografer, henholdsvis Nestor Almendros, Vittorio Storaro og Sven Nykvist.

New York Stories består av tre frittstående novellfilmer. Woody Allens film, Oedipus Wrecks, er definitivt den morsomste av de tre. Han spiller selv hovedrollen, som en puslete bankmann i 50-årene med en overdrevent sterk morsbinding. Moren hans, som er svært liten av vekst, dominerer fullstendig i livet hans. Han liker overhodet ikke at hun viser bilder av ham som liten til fremmede, og heller ikke at hun kommer busende inn på kontoret hans når hun føler for det.

En gravid, hjemmeværende og stresset Long Island-husmor (Shirley Knight) får en dag nok av sitt håpløse liv og ekteskap. Hun setter seg i bilen og rømmer fra det hele. På veien tar hun opp en haiker. Det viser seg å være en hjerneskadet tidligere fotball-spiller som har mentale problemer (James Caan). Manus er skrevet av Francis Ford Coppola som også har regi på filmen.