Den respekterte politimannen Bannion har satt seg fore å avsløre en mektig bande som terroriserer byen. Men bandens innflytelse strekker seg langt inn i bystyret og politiet, og Bannion får beskjed om å innstille etterforskningen. Når en bilbombe tiltenkt ham selv i stedet tar livet hans kone Katie, trer Bannion av tjenesten for å kunne ta hevn.
Med andre ord en klassisk historie om en kompromissløs og ubestikkelig helt som må kjempe mer eller mindre alene mot lovløsheten, fordi alle andre enten er korrupte eller "feige reddharer". Dette er film noir på sitt beste, med et stramt og intrikat plot, gode karakterskildringer og hardkokte replikker.

Den tyranniske Mabuse fortsetter sitt skruppelløse spill med menneskeskjebner i det hektiske forlystelseslivet i 20-tallets Tyskland. Terroriseringen foregår med intrikate metoder, der hypnose er en viktig bestanddel. Lang er heller ikke nådig i sin skildring av politiets arbeidsmåter, de framstår som en gjeng med bandemedlemmer.

En morder blir jaget både av politiet og en forbryterliga. Tysk filmklassiker som kommenterer tysk samtid på slutten av 1920-tallet.

"M" er Fritz Langs første lydfilm og en av de mest kjente tyske spillefilmene fra begynnelsen av 30-tallet. I Berlin går en morder løs. Han forgriper seg på små jenter, og befolkningen er engstelig. Politiet er først rådløse, men kommer etterhvert på sporet av gjerningsmannen. Den organiserte forbryterligaen har også tatt opp jakten på morderen, politiets intense undersøkelser har gjort det vanskelig for de småkriminelle å jobbe. Filmen viser hvilke likheter som finnes mellom politiets og forbryterligaens organiserte jakt
på den ensomme morderen. Filmen stiller spørsmål ved hvem som har rett til å dømme i et samfunn og i hvilken utstrekning mennesket er ansvarlig for egne handlinger.

Utgaven er nyrestaurert, mellomtekstene er korrigert i henhold til de originale tyske sensur-kortene. Filmen er tintet i farver tilnærmet lik filmer fra samme år og musikken er nykomponert med utgangspunkt i opprinnelige opptak og i tradisjon med tysk folkemusikk.

Døden lar en ung kvinne få tre forsøk på å redde sin kjærestes liv, og inspirert av D.W. Griffiths Intolerance, foregår handlingen i tre ulike kulturer og tidsaldre. Temaer fra den tyske romantikken - slike som det overnaturlige og mytologiske figurer, døden og skjebnen (filmen heter da også Destiny på engelsk) - er her like fremtredende som Langs bekmørke ekspresjonisme. Louis Buñuel har sagt at gjennom "Der Müde Tod" oppdaget han Filmen! Og det var også med denne filmen Lang slo igjennom internasjonalt. (NFI)

Fritz Langs Metropolis har hatt en enorm innflytelse på science fiction og framtidsvisjoner innen film, litteratur og billedkunst generelt. Med gigantiske kulisser og et ekspresjonistisk billedspråk manet Lang fram en meget visuell visjon om et sterilt og maskinstyrt futuristisk samfunn - det industrialiserte samfunnets mareritt.
I den futuristiske storbyen Metropolis forsøker diktatoren Fredersen å hisse opp arbeiderne til revolusjon og selvutslettelse ved hjelp av den gale vitenskapsmannen Rotwang. Rotwang kidnapper arbeidernes leder Maria og erstatter henne med en identisk utseende robot som skaper splittelse blant arbeiderne under jorden.

Fritz Langs originale «Metropolis», som hadde premiere i Berlin januar 1927, har det vært umulig å se siden april samme år. Filmen ble trukket tilbake, forkortet, og klippet om. De fleste av versjonene som har vært vist seinere, er mer eller mindre basert på den kortrere versjonen. Fortsatt er det mye som mangler, men funnet av filmens manus og stillsbildene fra filmens innspilling, har gjort det mulig sette filmen sammen nærmere den utgaven Fritz Lang og hans team ønsket. «Tapte» filmsekvenser er i den nyrestaurerte utgaven erstattet med forklaringer som gir filmen større mening. Funnet av gammelt filmnegativmateriale, sammen med ny digital teknikk, gjør det for første gang siden 1927 mulig å se kvaliteten av filmens foto, slik det ble skapt av fotografene Karl Freund og Günther Rittau.

Filmen ble forbudt i USA, og fikk slagside av all kritikken som kom fra begge sider av Atlanteren, men i ettertid kan man merke seg at dette er kanskje den filmen som best kombinerer Fritz Langs europeiske, ekspresjonistiske arv og det mørke og klaustrofobiske fra film noir.
Christopher Cross er den uanseelige men respekterte bankfunksjonæren som på vei hjem hjelper Kitty Marsh som blir angrepet av Johnny Prince. Etter å ha reddet henne tar han henne med på café og tiltrukket som han er skryter han av å være en berømt kunstner. Kitty og Johnny står egentlig i ledtog, og planlegger å melke Christopher for alt han er verdt. Snart befinner han seg i verden full av kriminalitet og bedrag.

I Fritz Langs Woman In The Window, et anspent psykologisk melodrama, blander den sakmodige universitetsprofessoren Wanley (Edward G. Robinson) seg opp i mord og utpressing. Under en diskusjon med mannlige kolleger i sin forening, utrykker Wanley sin tiltrekkelse til maleriet av en vakker kvinne, og grubler over muligheten for å kunne oppleve et kjærlighetseventyr senere i livet. En stund senere møter Wanley til sin store overraskelse maleriets modell, Alice Reed (Joan Bennet), på gaten. Hun inviterer ham til leiligheten sin for å se på flere kunstverk, men mans han er på besøk, stormer en sint mann inn i leiligheten. Mannen beskylder Alice for å bedra ham og går til angrep på professoren, slik at Wanley dreper mannen i selvforsvar. Politiet oppdager snart mordet og Wanley begynner et liv i frykt for å bli tatt. Etter hvert fører dette drapet til utpressing, bedrageri, og flere mord, noe som gjør The Woman In The Window til en tragisk og klaustrofobisk meditasjon over skjebnen, kriminalitet, og straff. Filmen er briljant regissert, og viser Langs styrke innen regi, stemningsfull cinematografi og klipping.

De arketypiske stjernene fra depresjonstida, Henry Fonda og Sylvia Sidney, er et velvalgt par i Fritz Langs You Only Live Once. Fonda spiller en tidligere straffange, Eddie Taylor, som ikke får det til på “utsiden”. Han gifter seg med Joan (Sidney), som likesom sin mann er en av livets tapere. Falskt anklaget for mord blir Eddie tvunget ut på rømmen, med sin kone og baby på slep. I forsøket på å unngå å bli tatt til fange blir han så en morder på ordentlig, og dømmer dermed seg selv og Joan til en tidlig død.

Manuset av Gene Towne og Graham Baker er delvis basert på legenden om Bonnie og Clyde og gir hovedpersonene så mye motgang at publikum nesten tvinges til å hate deres motstandere. Enda så superb Henry Fonda er i sin skildring av den forhåndsdømte helten, så er Sylvia Sidney ennå bedre som hans kone; hennes tolkning av linjer som “Vi kaller ham bare... baby” er nok til å få hjertet til å krympe seg, selv etter seks tiår. (Cover)